FLEKKEFJORD: — Sammenlign denne flotte auren på 1,2 kilo som er tatt i et ukalket vann i Tonstad-området med disse små og uspiselige eksemplarene som er fisket nedenfor kalkdoseren i Kvina, sier Ivar Skregelid.

Lederen i Sirdal Venstre har siden 1970 jobbet som hydrolog i Sira-Kvina kraftselskap og hatt hovedansvaret for fiskeutsetting og måling av vannkvalitet. Han har hele livet vært en ivrig fisker og mener å ha god faglig dekning for angrepet han nå retter mot det han beskriver som en ukritisk fullkalking av innlandsvassdragene i landsdelen.

— Jeg vet jeg har mange med meg i at lokale aurebestander nærmest har blitt ødelagt etter at store kalkingsprosjekt har blitt iverksatt. Når kalkingen likevel har fått fortsette er det utelukkende av hensyn til laksen som ikke kan leve i så surt vann som auren, sier Ivar Skregelid.

Leder av Flekkefjord Venstre, Ingeborg Haughom, og stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen (V) er ikke mindre krasse mot det de mener har vært en altfor ukritisk kalking av vassdragene.

— Kalkingen har vært direkte ødeleggende for miljøet. Jeg tror kalkprodusentene har presset på for å få igangsatt og videreført alle prosjektene. Her trengs det mer forskning om kalkens skadevirkninger. Dette vil jeg ta opp med miljøvernministeren, lover Anne Margrethe Larsen.

-Tull og tøys

Fiskeforvalter Edgar Vegge hos miljøvernavdeling hos fylkesmannen nærmest fnyser av stortingsrepresentantens insinuasjon om at de skal ha latt seg påvirke av kalkprodusenter til å kalke mer enn det som er forsvarlig.

— Dette burde Anne Margrethe Larsen ha satt seg bedre inn i før hun går ut offentlig med. Dersom vi i dag hadde stoppet kalkingen av Kvina ville laksen forsvunnet umiddelbart, sier han.

Tonn på tonn

Da kalkingen av elvene Kvina og Litleåna i Kvinesdal startet ble de to kalkdosererne bygd flere mil lengre opp i vassdraget enn det laksen kunne komme. Dermed ble den lokale aurebestanden rammet hardt. Det samme skjedde i det totalfredede Lygna-vassdraget. Tidlig på 90-tallet ble verdens største kalkmøtte utplassert ved Rossevatn i Hægebostad. Prøver og beregninger som ble utført i fjor viser at det nå ligger 6800 tonn kalk på bunnen av Rossevatn.

Selvkritikk

– Det skal ikke stikkes under en stol at kalkdosererne i flere av elvene skulle vært plassert lengre nede. Derfor har vi de siste årene også fått bygget flere nye doseringsanlegg, slik at kalkkonsentrasjonene ikke blir så store. Kalk er dyrt og ingen skal tro at vi kalker ukritisk uten mål og mening, sier Edgar Vegge.

Han sier videre at det nå kan bli aktuelt å prøve å fjerne noe av de store kalkbergene som har blitt liggende på bunnen av stillestående vann og elver som Rossevatn og enkelte steder i Kvina.

Ordfører Odd Omland (Ap) i Kvinesdal stiller seg uforstående til de tre Venstre-politikernes utspill. Han viser til at Kvina var helt død før kalkingen begynte, og at det nå er blitt en livlig lakseelv. Han tror neppe de vinner stemmer med dette i Kvinesdal.

I ettertid ser imidlertid også Odd Omland at de to første kalkdosererne skulle vært satt opp lengre nede i henholdsvis Kvina og Litleåna, men at det derfor er blitt bygd to ny som nå står for det aller meste av kalktilførselen.