OSLO: Spesialrådgiver Atle Jåstad ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er veldig fornøyd med påmeldingen og sier at rundt 183.000 elever mellom 15 og 19 år vil stemme.

Han mener at skolevalget har verdi for flere: Både for skolene som bruker resultatet og deltakelsen i undervisningen om politikk og samfunn, og for politikerne som får en mulighet til å høre de unge røst mens det ennå er noen dager igjen av valgkampen.

– Skolevalget gir ofte en helt annen mandatfordeling enn det egentlige valget, men det har vist seg at elevene fanger opp vinder som blir merkbare i rikspolitikken inn mot valgdagen, sier Jåstad til NTB.

Godt i gang

Ved flere skoler har oppkjøringen begynt for lengst, med debatter og gjestetalere. Skolevalget er først og fremst ungdomspolitikernes arena, men også «de voksne» gjør skolebesøk under innspurten.

Utdanningsdirektoratet, som arrangerer valget sammen med NSD, sier at resultatene fra skolevalget pleier å gi en pekepinn om hvilke partier som vinner og taper i det ordinære valget.

Resultatene fra årets skolevalg vil bli offentliggjort på www.samfunnsveven.no tirsdag 8. september kl. 20. Fløypartier som SV og Frp er gjennomgående populære og får flere stemmer enn i riksvalget, mens Høyre og Ap ofte er mindre populære enn det som avtegner seg i det ordinære valget.

– Men hvis det for eksempel er sterk medvind for SV i et skolevalg, vil også partiet gå fram i det ordinære valget, om enn ikke så mye. Men retningen fanges opp i skolevalget, sier Jåstad.

Pedagogisk formål

Skolevalget har først og fremst et pedagogisk formål.

– Tanken er at elevene skal få praktisk erfaring med hvordan det politiske systemet virker, og hvordan samfunnsforskere samler inn og behandler informasjon. Dette kan både hjelpe elevene til å nå kompetansemålene i læreplanen og stimulere til deltakelse i de ordinære valgene, sier Jåstad.

Ved stortingsvalget i 2005 fikk Ap 32,7 prosent, mens skolevalget bare ga partiet 21,8 prosent. SV derimot fikk 16,7 prosent i skolevalget, men bare 8,8 prosent i det ordinære. Høyre får noe større oppslutning i det ordinære valget enn skolevalget (14,1 og 11,7), mens det for Frp er omvendt (22,1 og 24,9). Partiet Rødt fikk hele 4,3 prosent blant elevene, mot 1,2 prosent i det ordinære valget.

For de øvrige partiene er ikke differansen så stor.

Engasjert ungdom

En doktoravhandling i sosiologi om norske tenåringers politiske deltakelse og innflytelse bekrefter at denne aldersgruppen absolutt har interesse for politikk.

Guro Ødegard vil i sin disputas 16. september gå i rette med myten om en motløs og politisk uengasjert generasjon. Men hun vil også vise at lav tillit til voksne autoriteter utløser opposisjonelle holdninger som myndighetene ikke er gode til å fange opp.

– Opposisjon til voksne gir grobunn for politisk mobilisering som i form og tema ofte ligger utenfor tradisjonelle partipolitiske rammer. En konsekvens er at politiske myndigheter lytter til ungdom som tilpasser seg systemet, ikke til dem som utfordrer, sier Ødegård.

Hun frykter at en slik utvikling vil bidra til at viktige samfunnskritiske stemmer går tapt.