MANDAL : – Jeg har brannbiler som har en gjennomsnittsalder på 20 år. Fra mitt ståsted hadde det vært mer riktig å bruke penger på brannvernutstyr enn på nødnettet, sier brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør.
Heller ikke bystyrerepresentant Stein Inge Dahn (V) i Mandal mangler gode formål han heller vil bruke penger på enn nødnettet.
– Det er uhørt at staten kan påføre fattige kommuner slike kostnader. Det er i statens interesse at dette skal være avlyttingssikkert, ikke i kommunenes. Da bør også staten ta kostnadene, mener Dahn.
Mens driftsutgiftene av nettet for politiet og ambulanse betales av staten, må kommunene betale det som tilfaller brannvesenet, siden dette er et kommunalt ansvar. For Brannvesenet Sør dreier det seg om en ekstra utgift på én million kroner hvert eneste år. Brannvesenet Sør dekker ni kommuner, men Mandal må ta den største byrden fordi kommunen er størst: 280.000 kroner, eller 28 prosent.
Må betale
Hver og en av alle de 190 personene som utgjør brannmannskaper i disse kommunene, vil bli utstyrt med eget radioutstyr.
– Når utstyret blir ødelagt og må skiftes ut, er det noe vi må betale, det vil si kommunene, sier Aasen.
Han reagerer på at Brannvesenet Sør pålegges å betale en årlig sum på én million kroner, den samme summen som brannvesenet i Oslo skal ut med.– Det bor mer enn ti ganger flere i Oslo enn det vi har samlet sett i våre kommuner, påpeker brannsjefen.
Han poengterer at han er positiv til nødnettet som sådan, men at det er pengebruken som dyttes over på kommunene han reagerer på.
Mye dyrere
Aftenposten skrev for noen uker siden om en undersøkelse blant ni brannsjefer som har innført nødnettet at systemet er blitt betydelig dyrere.
– Vi ble forespeilet at kostnadsnivået ville være omtrent som tidligere. Men det har vist seg å bli mye dyrere. Vi hadde tidligere rundt 200.000 kroner i årlige sambandsutgifter. Nå bruker vi 800.000 kroner i året, sier brannsjef Torgeir E. Andersen i Drammensregionens brannvesen til avisen.
Stein Inge Dahn mener Mandal kommune bør ty til sivil ulydighet ved å nekte å betale slike beløp i en krisetid.
– Vi får heller vente til vi faktisk har penger til dette, sier Dahn.
Politiske avgjørelse
Avdelingsdirektør Cecilie Løken i Direktoratet for nødkommunikasjon sier at hun kan forstå at kommuner med dårlig økonomi kan reagere på økte sambandskostnader.
– At driftskostnadene skal dekkes av brukerne, har hele tiden vært en sentral forutsetning bestemt av Stortinget, påpeker hun.
Hun sier pengene som kommunene betaler blant annet skal gå til en driftssentral som skal sørge for overvåking av nettet.
– Nødnettet er helt nødvendig for å få en mer robust og hurtig kommunikasjon nødetatene imellom, sier Løken.
Kraftig økning av utgifter
Ikke bare når det gjelder nødnett, men også innenfor flere andre områder, vil Brannvesenet Sør få en kraftig økning av utgifter de neste fem årene. Brannsjef Jon Inge Aasen har varslet kommunene om at de vil trenge 6,2 millioner kroner i ekstrapenger.
Det dreier seg om å gi 100 deltidsmannskaper grunnutdanning. Det vil koste 2,5 millioner kroner. 1,5 millioner kroner vil det koste å sørge for at 30 personer får førerkort klasse C, noe man trenger for å kjøre brannbil. Ytterligere én million skal brukes til befalskurs for 20 utrykningsledere.
30 mannskaper må også ha et kompetansebevis for utrykningskjøring. Pris: 1,2 millioner kroner.