— Noe av det første Ole Gunnar Solskjær sa til meg da jeg kom til Molde, var «aldri glem hvor du kommer fra», sier Zlatko Tripic.
Fædrelandsvennen møter 22-åringen i hjembyen Lyngdal. Vi ønsker å vite hvordan den lille klubben har dyrket fram seks landslagsspillere og flere eliteserieprofiler de siste årene.
— Hvis du ser på hvilke personer som har slått gjennom, har de tilbrakt mye tid på stadion her, sier Tripic, og ser rundt på klubbens praktfulle anlegg, med tre 11-er-baner og en stor hall, midt i Lyngdal sentrum.
— De som har lykkes, har trent ekstremt mye. Er du herfra, har du anlegget. Du finner uansett en plass å trene her, sier Tripic.
— Er det ikke så mye annet å finne på her enn fotball?
— Det er kanskje en fordel at man kommer fra et lite sted. Man kan ha fokus på de rette tingene, og man blir ikke forstyrret av alt det andre man kan finne på. Da blir det trening, og du prioriterer det du skal for å bli god, forklarer Tripic.
Lange dager på stadion
Tripic, som ble kåret til årets Start-spiller av Fædrelandsvennen i 2014, spilte barnefotballen sin i Lyngdal. Da han var 15 år, flyttet han fra de trygge omgivelsene i hjembyen, til idrettslinjen på Sirdal videregående skole. Der ble det spill for Tonstad i 5. divisjon.
Julen 2011 ble han hentet til Egersund i 3. divisjon. Der herjet han så mye at både Viking og Molde kom på banen få måneder senere. 21-åringen valgte Solskjærs Molde, og der vant han to seriemesterskap og cupen én gang, før han ble hentet til Start foran årets sesong.
Da ble han lagkamerat med bestevennen fra barndommen, Robert Skårdal. Midtbanespilleren kom fra Lyngdal til Start da han var 16. Nå spiller han for Fløy.
— Fotballen har alltid stått sterkt i Lyngdal. Det har blitt mange lange dager på stadion, erindrer Skårdal.
— Selv om anlegget og miljøet er bra, kreves det en del på egenhånd. Man må ville det selv, sier Skårdal.
- Ekstremt anlegg
Stefan Strandberg forlot også Lyngdal tidlig. Han begynte å trene med 1. divisjonslaget til MK allerede da han var 14 år gammel. Foran 2009-sesongen ble midtstopperen hentet fra MK til Vålerenga. De siste tre sesongene har han spilt for Rosenborg.
— Det jeg kan si om Lyngdal er at de har et fantastisk anlegg til å være en så liten by. Jeg har spilt i Norges to største klubber med de beste fasilitetene, og Lyngdal står ikke mye tilbake for de på treningsfasiliteter. Det er ganske ekstremt, og noe de burde hylles mye mer for, sier Strandberg.
24-åringen var kaptein på det norske U21-landslaget som tok bronse under EM i Israel i 2013. — Hvis du skal opp på et viss nivå, som eliteserien og landslaget, så må du selvfølgelig ha talent i bunn. Men talent kan du flyte på bare til du er 16- 17 år, etter det er det en enorm jobb som må legges ned. Og de fra Lyngdal som har lyktes, og som forhåpentligvis gjør det i fremtiden, jobber hardere enn de som ikke lykkes, sier Strandberg.
Seks landslagspillere på herresiden
Lyngdal har fått fram seks landslagsspillere de siste fem-seks årene.
— Stefan Strandberg, Zlatko Tripic, Mathias Rasmussen, Robert Skårdal, Omar Markovic og Eman Markovic, sier Karl Igland, tidligere fotballformann i Lyngdal.
Den eneste i oversikten til Fædrelandsvennen som ikke har landskamper så langt, er Adi Markovic. Start har imidlertid veldig stor tro på kantspilleren.
— Det er vel ingen i Lyngdal som har vært så kjapp som han på de ti første meterne. Han er ekstremt kjapp, sier Igland.
— Hva tror du er årsaken til at klubben har fått fram så mange toppspillere?
— Anlegget vårt ligger mitt i sentrum. Lyngdal har ikke hatt noen håndballhall, den kom for noen år siden. Det har ikke vært noen tradisjon for andre idretter her, sier Igland.