— Tidligere tømte vi den grå dunken hver uke, og da var den full. Etter at plastordningen kom, tømmer vi grå dunk bare hver tredje uke. Det sier litt om hvor mye plast det er i søppelet, forteller Cathrine Skau Nilsen (41) fra Flekkerøy.

Renovasjonsselskapet Avfall Sør dekker kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla, med 40.000 husstander.

De fire kommunene er de eneste på Sørlandet som ikke har innført henteordning for plastavfall. I stedet leveres plasten til en rekke returpunkter, der man også har beholdere for glass, metall og tekstiler.

Men det meste havner i restavfallet, det vil si grå dunk, og blir brent opp i stedet for å bli gjenvunnet.

En gang i måneden samler Uvis Irbe (t.v.) og sjåfør Åge Røen fra Reno Norden inn rundt halvannet tonn plast i løpet av tre timer på Flekkerøy. Foto: Reidar Kollstad

Ny ordning fra 2018I løpet av året skal kommunene lage ny avfallsplan for neste fireårsperiode, som skal ut på anbud før den trer i kraft fra 1. januar 2018.

Sigurd Tvedt, daglig leder for Avfall Sør Husholdning. Foto: Tormod Flem Vegge

Det er et mål å holde renovasjonsgebyret lavest mulig. I den forbindelse har man beregnet å kunne spare 50 til 100 kroner per abonnent, tilsvarende to til fire millioner kroner, ved å redusere innsamlingshyppigheten for grå og brun dunk fra hver uke til annenhver uke.

I tillegg blir det mindre bilkjøring.

– Men forslaget lukter stramt?

– De vil nok få krav om å kjøre hver uke om sommeren, fra juni til august, på grunn av lukt og hygiene. Verre er det nok at om man glemmer å sette ut dunken går det fire uker mellom hver tømming, svarer daglig leder Sigurd Tvedt i Avfall Sør Husholdning til Fædrelandsvennen.

En gang i måneden ligger det mengder av plastsekker fulle av plast i veikanten på Flekkerøy. Foto: Reidar Kollstad

Det halvårige prøveprosjektet på Flekkerøy startet i november. Erfaringene viser høy leveranse og nærmest perfekt sortering.– De er veldig flinke og setter nesten norgesrekord i utsortert plastemballasje. Dette blir en del av vurderingen når vi skal lage forslag til ny avfallsplan, sier Avfall Sør-sjefen.

Beregninger de har gjort siste dager viser at plastsortering kan innføres i hele distriktet uten ekstra kostnad.

Om man ønsker at glass og metall skal hentes én gang i måneden, vil det koste 50–100 kroner ekstra.

– Dette blir en diskusjon om balansen mellom gebyr, servicenivå og miljø – hva som er viktigst. Utgangspunktet er at man ønsker å redusere renovasjonsgebyret, påpeker byingeniør Terje Lilletvedt i Kristiansand kommune.

Sparer 40 kroner per dunk

Cathrine Skau Nilsen sitter i bystyret for Ap, og vil gjøre sitt for at plastordningen blir innlemmet i ny avfallsplan.

— Er det mye jobb å sortere plast?

— Nei, det er fort gjort. Emballasje som er litt møkkete må skylles og tørkes. Men vi sparer jo en del penger når vi slipper å betale for grå dunk to av tre ganger, og ikke minst sparer vi miljøet, svarer hun.

Det koster 40 kroner per tømming for en normal grå dunk.

Én gang i måneden kan de nærmere tusen husstandene på øya sette ut én eller flere sekker med ren plast helt gratis, sammen med papiravfallet.

Plasten fra Flekkerøy går til materialgjenvinning i Tyskland. Foto: Reidar Kollstad

— Det blir rundt halvannet tonn per tømming. Det virker veldig populært på øya, men jeg høres også mange andre huseiere som sier de har lyst på plastsortering, forteller sjåfør Åge Røen fra Reno Norden, renovatøren som samler inn alt avfall på oppdrag fra det interkommunale selskapet. Sorteringsundersøkelser viser at opp mot halvparten av volumet i den grå dunken er ulike typer plast.

Plasten som samles inn på Flekkerøy sendes til anlegg i Tyskland, som gjenvinner opp mot 80 prosent av materialet. Det innebærer at plasten omdannes til råstoff som igjen blir brukt i plastproduksjon.

- Pinlig ikke å samle inn plast

Klimaalliansen argumenterer sterkt for å innføre henteordning for plast fra husstandene i Kristiansands-distriktet, noe som første gang kom på tale for 20 år siden.

Alle andre klarer det, hvorfor skulle ikke vi?

Arne Otto Iversen, leder for Klimaalliansen. Foto: Arkivfoto

— Alle andre klarer det, hvorfor skulle ikke vi? Noe annet ville vært litt pinlig, rett og slett. Kristiansand har tidligere vært foregangsby på sortering, nå kan vi ikke lenger være etternølere. Folk vil gjerne bidra hvis vi legger til rette for det, og de ikke må kjøre lange omveier for å levere avfall, sier leder Arne Otto Iversen til Fædrelandsvennen.Han peker på en klar gevinst i at folk blir mer miljøbevisste.

- Søppelsortering er noe av det mest konkrete menigmann kan gjøre, de kan for eksempel ikke stoppe avskoging på egen hånd. Å tilrettelegge for konkrete tiltak er veldig viktig for en institusjon som Avfall Sør, fremholder Iversen.

Selv om ikke CO2-gevinsten er formidabel, peker han på at plastinnsamling handler om materialgjenvinning.

— Tommelfingerregelen sier at for å produsere to kilo plast går det med én liter olje.

Hva synes du om plastsortering og søppeltømming annenhver uke?

hedda.jpg Foto: Vegard Damsgaard

Hedda Schaanning (23), Justneshalvøya:For meg blir det litt det samme. I vårt boligområde har vi ikke dunker, men nedgravde søppelcontainere, og der sorterer vi allerede plast i tillegg til papir og matavfall. Jeg ser at veldig mye av søpla er plast. Med tømming annenhver uke er jeg redd søpla vil flyte noen steder, fordi alle ikke er like bevisste og flinke til å sortere.

ole.jpg Foto: Vegard Damsgaard

Jens Ole Graversen (61), Grim:Det er helt fornuftig, for i dag går mye plastsøppel rett i dunken. I Danmark, der jeg er fra opprinnelig, er de mye flinkere til å sortere. Og hvis du er flink til å sortere, blir det ikke fullt i søpla, for plasten tar mye av plassen.

. Foto: Vegard Damsgaard

Rita Solum (60), Hamresanden:Det har jeg veldig sans for. Jeg sorterer allerede så mye plast jeg kan og leverer til returpunkt. Men hvis denne ordningen kommer vil jeg bli enda mer nøye. Tømming annenhver uke skal jeg klare, det er småbarnsforeldre som får problemet når dunken fylles opp av bleier.