I januar går høringsfristen ut for den nye loven som skal gi politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mulighet til å bruke falske basestasjoner.

Allerede i dag har politiet mulighet til å overvåke, avlytte og blokkere mobilnettet. Men politikerne som skal ta stilling til om myndighetene skal få utvidet adgang til mobilovervåking har ikke informasjon om hvor mye slik overvåking benyttes i dag.

Aftenposten ba allerede i september i år om innsyn i statistikk over hvor ofte norske myndigheter har tatt i bruk falske basestasjoner siden juni 2013. Avslaget begrunnes med at selv en statistisk oversikt vil kunne ha skadevirkninger for nasjonal sikkerhet.

— Det er vanskelig å forstå at denne typen statistikk ikke skal offentliggjøres, all den tid vi snakker om et lovlig og allment kjent tiltak, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell.

— Det er viktig at ikke hensynet til sikkerhet kan trumfe ethvert annet hensyn, uansett og alltid, sier eksstatsråden.

Behov for noe hemmelighold

Post- og teletilsynet skriver i sitt svar til Aftenposten at det vil bli utarbeidet slik statistikk på årsbasis, men de har heller ikke villet gi ut informasjon om bruken i 2013. Tall for 2014 skal i utgangspunktet først legges frem i årsrapporten som offentliggjøres til våren neste år.

Tilsynet opplyser at de har fått et «meget begrenset» antall rapporter, selv om både PST, NSM og politiet er pålagt å rapportere.

Advokat og personvernforkjemper Jon Wessel-Aas mener det er uheldig at tallene ikke foreligger før høringen om en ny lov avsluttes 21. januar.

— Dette er ikke taushetsbelagt informasjon. Det er dessverre et gjentagende problem at det ikke foreligger god statistikk når forskjellige politimetoder skal evalueres, mener Wessel-Aas.

KrFs justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad er også opptatt av åpenhet.

— Jeg mener at som saken er nå, ville alle være tjent med at mest mulig offentliggjøres. Så vil det være behov for å hemmeligholde noe, og dette har vi kanaler for i Stortinget, sier han.

EOS-utvalget får informasjon

En mulighet for å dele informasjon uten å offentliggjøre tallene kan være for eksempel møter i Den utvidede utenriks- og sikkerhetskomiteen, eller å gi informasjon til EOS-utvalget.

EOS-utvalget får oversikt over eventuell bruk av falske basestasjoner satt i gang av PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvaret.

— Vi har i vår kontrollvirksomhet tilgang til alt disse tjenestene gjør i sin operative virksomhet. Vi kan se om, når og hvordan det er brukt med alle inngripende metoder, sier leder av utvalget Eldbjørg Løwer til Aftenposten.

Utvalget får ikke informasjon om aktivitetene til det ordinære politiet. Dagens Næringsliv skrev mandag at politiet har brukt falske basestasjoner i etterforskning i et tosifret antall saker de siste årene.

Viktig med oppsyn

Leder i justiskomiteen Hadia Tajik (Ap) understreker at det er mange legitime grunner for at politi og sikkerhetsmyndigheter skal kunne bruke disse verktøyene, men er ikke avvisende til at tall på overordnet nivå skal offentliggjøres.

Høyres Anders Werp vil ikke konkludere med at informasjonen bør gjøres offentlig tilgjengelig, men sier han forventer at bruken av denne typen overvåking gjøres under oppsyn.