I så fall ville noen i VM-komiteen ha fått nyss om det.
For Pernille Vea Sagstuen, ektemannen Gunnar Sagstuen, Arild Tveide, Gunnar Høygilt, Arild Windsland og Trond Eirik Jaabæk er nå så belest og oppdatert på tyttebær at få, om noen, vet mer.
Førstnevnte har så mye kunnskap at du kan spise deg mett og drikke deg utørst på dem.
Det kommer vi tilbake til.
Først litt om mesterskapet, som blir ett av to høydepunkt under festivalen.
— Den åpnes offisielt og nokså storslagent kl. 10 ved rampa til butikken vår på Engesland. Så sendes folk til skogs med bøtter og spann. Det gjelder å plukke flest mulig bær på kortest mulig tid, opplyser Gunnar Sagstuen.
— Da har vel lokalkjente betydelig konkurransefortrinn?
— Neida. Vi stiller tyttebærguider til disposisjon.
Komper og stjerne
— Etter målgang, rensing, veiing og registrering, venter komper med tyttebærsyltetøy og tyttebærsaft.
Blant diverse aktiviteter, fremhever Sagstuen konserten med Keith Austin, gitaristen for det legendariske bandet Dr. Hook.
Men stjernebesøk til tross, tyttebærfestivalen hevdes å være en lavprisfestival.
Budsjettet er beskjedne 15.000 kroner.
Og alt overskudd skal tilfalle bygdas butikk.
— Her er vi vet et hovedpoeng, påpeker Arild Tveide.
Originalt
Han titulerer seg som bygdeoriginal, men er likevel alvorlig når han sier at arrangementet er ett blant flere tiltak som iverksettes for at bygda Vegusdal, med sine nær 500 innbyggere, ikke skal dø ut.
Tveide sier ikke, som mange sier når et sted fremheves spesielt, at poenget er å sette navnet på kartet. Vegusdal har i så måte preget kart i årevis, til og med som selvstendig kommune fra 1877 til 1967. — Poenget er å gjøre noe originalt. Omtrent 500 norske bygder har tyttebær. Men ingen andre har tyttebærfestival. Etter som vi er først ute, er vi originale. Bygd nummer to er bare en kopi, konstaterer Tveide, som roser sin egen bygds dugnadsånd. Eksempler i så måte, er Engeslandstunet og Engesland verdibank. Sistnevnte er en base for kartlegging av beboernes kompetanse.
Flere talere fremhevet ressursene som stort sett får stå i fred. Altså tyttebærene.
— Tyttebær bør være bærekraftig. Før i tida, på 1950-tallet, kjørte egne tyttebærtog fra Kristiansand til Oggevatn, sier Birkenes-ordfører Arild Windsland.
— Og vi får aldri nok tyttebær, sier Gunnar Sagstuen, som sammen med kona Pernille driver Røyland gård, som driver stort innen gårdsturisme, og som i fjor brukte to tonn tyttebær.
— De langt fleste måtte vi kjøpe, noen til og med fra utlandet. Det er jo for galt, sier Sagstuen.
Kona, Pernille, nevner saft, øl, brus, gløgg, smoothie, diverse syltetøy, kaker og geleer og enda mer man kan sette substantivet tyttebær foran.
Verdensrekorden i tyttebærplukking er omtrent 28 kilo på én time.
PS: Tyttebær-VM har værforbehold. Men det gjelder bare plukke-delen av arrangementet.