kart_parsa.JPG

— Jeg hadde på meg klær herfra. Dette og hudfargen gjorde at de ikke forstod at jeg var norsk, sier Fujan Parsa, opprinnelig fra Justvik og Kristiansand. Mandag var hun den eneste av en gruppe på tre aktivister fra Støttekomiteen for Vest-Sahara som kom seg over grensen fra Marokko til det okkuperte landet. Også andre grupper med nordmenn fra støttekomiteen forsøkte mandag å komme seg over grensen, men langt de fleste ble stoppet på grensen og sendt tilbake til Marokko.

— Det går rykter om at en av oss skal ha klart å komme seg inn i landet, men dette vet vi ikke sikkert. Denne aksjonen har vi planlagt lenge, og formålet er å skape så mye oppmerksomhet som mulig rundt situasjonen i landet, sier Fujan Parsa som representerer Sosialistisk Ungdom. Hun var også i Vest-Sahara for to år siden, og da opplevde hun at det var vesentlig lettere å komme seg inn i landet.

Tatt for å være lokal

Denne gangen ble imidlertid reisefølget hennes som bestod av Kai Arne Hustveit og Helga Hustveit avslørt som aktivister allerede ved grensepasseringen, mens Fujan Parsa altså unngikk kontroll fordi hun ble tatt for å være en av lokalbefolkningen. Det var først på en kontrollpost litt lenger inne i landet hun ble avslørt som utlending.

— Der måtte alle på bussen legitimere seg, sier hun til Fædrelandsvennen mandag kveld. Samtalen foregår på en litt fuskende telefonlinje til en buss på vei ut av Vest-Sahara.

Okkupert

Fædrelandsvennen skrev mandag at Parsa var arrestert av politiet, og samme kveld kunne hun fortelle at hun nå var sluppet fri.

— De satte meg på en vanlig buss til Marokko, men det er kontrollpunkter underveis hvor de kommer om bord og stiller spørsmål om hvor jeg skal, sier Parsa til Fædrelandsvennen. Det meste av Vest-Sahara har siden 1975 vært okkupert av Marokko, og Støttekomiteen for Vest-Sahara forsøker å skape oppmerksomhet rundt situasjonen i landet.

kart_parsa.JPG

— Det var ekkelt å være der alene. Til å begynne med var stemningen riktig jovial, og de spøkte med at de skulle sette meg i en taxi tilbake. Men etter hvert som spørsmålene ble vanskeligere ble stemningen ganske dårlig. De som avhørte meg ble stadig byttet ut, og etter hvert ble det høylytt kjefting på språk jeg ikke forstod. De trodde ikke noe på at jeg ikke kunne språket, og at jeg ikke hadde bakgrunn derfra. De var også veldig sure fordi jeg kom såpass langt før jeg ble oppdaget. Jeg holdt fast på forklaringen min om at jeg var der for å besøke venner, sier Fujan Parsa.

Mobiltelefoner

Hun hadde med seg to mobiltelefoner, og disse ville politiet undersøke innholdet på.

— Men jeg nektet å oppgi koden til låsen, selv om de flere ganger lot som de skulle kaste telefonene i gulvet, sier hun.

Til slutt fikk hun tilbake begge telefonene før hun altså ble satt på bussen tilbake til Marokko.

— Jeg må si jeg gleder meg til å komme tilbake til Agadir, sier Parsa til Fædrelandsvennen.