Kristiansand: Antallet kremasjoner i Vest-Agder holder seg stabilt, men fylkesmannen mottar stadig flere søknader fra personer som ønsker askespredning.En av dem som har valgt denne måten å ta farvel på, er Astri Bydahl. Hun oppfylte sin manns siste ønske da hun spredte asken hans ved Ryvingen fyr i Mandal. Hun er glad hun valgte askespredning. Verdig og vakkert
— Både Georg og jeg har alltid vært glade i sjøen. Vi var masse ute og reiste gjennom de 54 årene vi var gift, og det å gi ham hvile ute ved fyret føltes helt riktig. Det ble en verdig og vakker siste hilsen, forteller Bydahl.Hadde Georg Bydahl vært i live, ville han vært 82 år 8. juli i år. Hans kone og deres barn, Sissel og Terje Bydahl, fant det derfor naturlig å foreta askespredningen på bursdagen hans, en nydelig og solfylt sommerdag.Familien har et åpent forhold, og hadde snakket mye sammen om Georgs bisettelse før han gikk bort. De fikk også god hjelp med det praktiske fra fylkesmannens kontor, og medarbeider Elin Saltrøe. - Helt fantastisk
— Selve bisettelsen i kirken var ikke det viktigste. Men askespredningen på Ryvingen fyr var helt fantastisk. Når jeg tenker på det, kommer jeg bare på hvor fint det var å kunne gi ham det han ønsket seg, sier Astri Bydahl, som selv ønsker akkurat samme type behandling når hun en dag går bort.De hadde verken taler, sang eller prekener på sjøen, bare en stille tur med de aller nærmeste. Asken ble spredt i vannet, og blomster ble kastet på sjøen.- Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle, men for meg og min familie var dette det riktige å gjøre. Noen må ha en grav å gå til. Jeg går ned til sjøen og snakker med ham fra stranden. Min mann var klar på at han ikke ønsket en stein og et gravsted, forteller Bydahl. Klar trend
Antallet askespredninger i Vest-Agder i 2004 var 17 totalt, mot 10 i 2003. Så langt i år er det allerede levert inn 14 søknader til fylkesmannen.- Det har vært en veldig utvikling i år også, og det er en klar trend at flere ønsker askespredning etter kremasjon, bekrefter Anita Rist hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Hun behandler alle søknadene, og opplyser at ingen har fått avslag så langt.- Så lenge spredningen foregår etter reglene, er det ingen som får nei, sier Rist. Mange søker selv om forhåndstilsagn mens de er i live, slik at de pårørende kun trenger å utføre den i etterkant.- Hva oppgir de som årsak for at de ønsker dette?- Det mange sier når de ringer, er at de ikke ønsker å være til bry for noen etter sin død, og at de etterlatte skal slippe å måtte stelle en grav, forteller Rist. Respekt og verdighet
Finn Eigil Sødal har ansvaret for alle kremasjoner ved krematoriet på Oddernes. Han er ikke så opptatt av hvor asken havner etter at han har gjort sin jobb.Men han er meget opptatt av å utføre kremasjonen med respekt og verdighet.Sødal er i ferd med å forberede en ny kiste for kremering. På lokket står navnet til den døde, i tillegg ligger det en liten nummerbrikke i keramikk som følger asken hele veien. Ingen skal bli glemt, ingen skal bli forvekslet, alle behandles med respekt.Sødal legger stor ære i å kunne forsikre de pårørende om at urnen de får utlevert virkelig inneholder asken av deres kjære.Inne i kremeringsovnen er det 700 til 800 grader varmt og etter at kisten er ført inn, stiger temperaturen til mellom 1100 og 1200 grader. Det tar i overkant av en time å kremere et menneske og en kiste.- Dette er et lite kammer med mye kraft. Liket og kisten utvikler svært høy temperatur og utfører brenningsprosessen stort sett ved hjelp av naturkreftene, men under nøye observasjon. Vi bruker ingen kjemikalier i ovnen, jeg styrer bare lufttilførselen, sier Sødal. - Like naturlig
Han har jobbet ved krematoriet i ti år, og synes kremasjon er et like naturlig alternativ som jordfestelse ved et dødsfall.- Jeg behandler alle de døde med lik respekt og verdighet. På det området er det overhodet ingen forskjell på kremasjon og begravelse. Det som skjer her inne er det samme som skjer når man legger en kiste og et legeme i jorden, bortsett fra at her tar det halvannen time, og i jorda 20 år, sier han.Når asken er malt opp til et tynt mel, samles den i en urne, som Sødal oppbevarer til de pårørende ytrer et ønske om å hente, og eventuelt spre den.ann.magritt.arnli@fedrelandsvennen.no