KRISTIANSAND: — I en folkekirke må folkets egne stemmer få lyde, sier Erik Hillestad til Fædrelandsvennen.Han sitter i en egen komite som er i ferd med å revidere den salmeboken som nå brukes på gudstjenester. Og Hillestad mener denne revisjonen må føre til at salmeboken åpnes for sanger av musikere som i dag ikke forbindes med kirken. Ikke «Fire pils og en pizza»
— Mange av de nålevende dikterne skriver om eksistensielle ting som også hører hjemme i kirkens univers. Vi må ikke bare se etter salmer som gjentar de samme metaforene og har et lukket språk som gir sin egen tolkning, sier Hillestad.- Mange vil oppfatte Åge Aleksandersen som nokså fjern fra kirken og dens gudstjenester?- Det samme kunne man si om Arne Garborg. Han var også kontroversiell og vandret ikke i kirkelige kretser. Men til tross for at Garborg var en fritenker på sin tid, har vi ham i dag i salmeboken. Det går gjerne 50 år før sangene kommer inn, men i vår tid mener jeg vi ikke trenger å vente så lenge.Hillestad mener både trønderrockens far Åge Aleksandersen, Ole Paus, Alf Prøysen og Erik Bye har sanger som bør med i den nye salmeboken. Men det blir ikke snakk om å synge «Fire pils og en pizza» i kirkens benkerader. Hillestad stiller klare krav til hva tekstene må inneholde. Ikke nok å være vakker
— De må stå i kontakt med Bibelens univers og ha et eksistensielt innhold som dreier seg om vårt forhold til hverandre og Gud. Det er ikke nok at det er en vakker sang om det å være menneske, sier han og legger til at Aleksandersens «Mykje lys og mykje varme» dermed forsvinner ut.Det gjør derimot ikke «Var det du Jesus?». Også «Det begynner å bli et liv» av Ole Paus og «Blå salme» av Erik Bye ønsker Hillestad med i den nye salmeboken. Og «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen.- Mange synes den ikke er tydelig nok, men jeg mener det er en styrke at den er åpen. Etter min mening er det bedre at sanger er åpne enn at de er overtydelige med to streker under svaret.- Tror du dette vil møte motstand i kirkelige kretser?- Egentlig tror jeg grobunnen er ganske god i den store norske folkekirken. For meg er kirken alle som er døpt. I lederskapet kan nok dette være kontroversielt, men det er ikke kirken for meg. Motbør
Men Hillestad får i alle fall motbør av Svein Ellingsen fra Arendal, landsdelens fremste nålevende salmedikter. Han synes ikke noe om denne formen for åpning av salmeboken.- En salmebok er noe annet enn et utvalg av gode og positive tekster. Den boken skal først og fremst låne ord og melodier til menighetens gudstjeneste.- Men kan ikke mange av de nyere sangene også bidra til refleksjon og dermed fortjene en plass i kirken?- Det er mange gode sanger som kan brukes til mange ulike formål, men det er ikke alt som passer inn i en gudstjeneste. Salmeboken har en spesiell karakter, så jeg synes ikke dette er noen god idé.Andre kirkelige aktører er imidlertid ikke avvisende. Sokneprest i Oddernes kirke, Jon Andreas Lauvland, mener innholdet er det viktigste.- Det viktigste er ikke hvem som har skrevet en sang, men hva som står i tekstene. Jeg synger gjerne sanger av både Ole Paus og andre i kirken, hvis tekstene er passende.Heller ikke leder av menighetsrådet i Lillesand kirke, Kaja Nyberg, sier blankt nei til Hillestads tanke.- For meg er det hele settingen som er viktig. Og når vi for eksempel har med skoleklasser på høsttakkegudstjenester, synger vi jo sanger som ikke handler direkte om kristendommen. Så jeg tror ikke det gjør noe å ta inn enkeltsanger i den nye salmeboken, sier Nyberg.vidar.udjus@fvn.no