— Jul om bord kommer til å være ganske heftig, siden jeg har fått et kraftig uvær i gave av julenissen. Det skal visst vare til andre juledag, skriver Staale Jordan i en e-mail fra båten «Rozinante». Det er to dager siden de (Jordan og «Rozinante») la ut på siste etappe mutters alene rundt Antarktis. Nå er han på Den tasmanske sjø, mellom Australia og New Zealand. - Jeg håper alle får en like fin jul som jeg får. Jeg liker meg veldig godt ute på havet, ellers hadde jeg aldri gjort dette, sier eventyreren fra Kristiansand. - Verste rute

25-åringen blir trolig første nordmann som seiler alene rundt Antarktis. Første etappe på turen rundt Antarktis ble unnagjort i vinter. Da seilte Staale fra Cape Town til Tasmania. - Det finnes mange ruter rundt jorda, og jeg har vel valgt den verste som finnes. Hvis noe skulle skje er det neppe hjelp å få, siden det meste av seilasen foregår i noen av de mest øde områdene i verden, sier Staale Jordan. Turen går gjennom det som sjømenn kaller «The Roaring Forties», et område som er kjent for dårlig vær og høye bølger. Noen ganger kan de komme opp i 20-30 meter, og mastehøyden på Rozinante er på 12 meter. Men båten er tung og avstanden mellom bølgetoppene ofte stor, og slik går det som regel greit. Dessuten har han allerede vært gjennom verste del av dette havområdet fra Cape Town til Australia. - Mitt største mareritt er at noe som holder mast og rigg ryker og jeg mister masta ute på havet. Isfjell har jeg også mareritt om, og faren for disse er stor mellom New Zealand og Kapp Horn, skriver Staale. - Men jeg lever i håpet om at hvis det skjer noe drastisk og jeg mister båten, så kan jeg bo i overlevelsesdrakt om bord i redningsflåta og trykke på diverse knapper som forteller at jeg trenger øyeblikkelig hjelp. Ingen andre

Han får nå flere måneder uten mennesker i sikte. Det har han også god erfaring med etter to andre lengre turer alene. - Det er ikke så vanskelig å seile alene, men det er én ting som gjør det vanskelig. Nemlig menneskets behov for å sove. Det å sove i 30 minutters perioder i en periode på to måneder er vanskelig, men ikke umulig, skriver han. Han har elektriske sensorer som piper hvis båten kommer ut av kurs, og han mener det definitivt vil vekke ham hvis han skulle forsove seg. - Får du noen gang lyst å gi opp?- Det går faktisk ikke an på en slik tur. På enkelte tidspunkt vil det ta opptil en måned å komme til neste nærmeste land, og siden det ikke finnes båter eller effektiv redningstjeneste, står det meste på meg selv, sier Staale, som er fast bestemt på å nå målet. Litt bekymret

— De fleste dagene er gode, men jeg ville ikke vært foruten de vonde. De har lært meg at når man har det vondt, kan det bare bli bedre. Jeg håper at jeg med det jeg gjør sprer gode ting om å ha en drøm og gjennomføre den. Hjemme i Kristiansand sitter foreldrene og prøver å ikke bekymre seg for mye for sønnen.- Om jeg tenker på det noe mer i forhold til jul eller ikke, det vet jeg ikke. Vi er for såvidt bekymret, men en må beskytte seg selv og ikke tenke på det hele tiden. Jeg sier til meg selv at han har vært gjennom det tøffeste strøket nå, men jeg synes det er ganske heftig å tenke på at den lille gutten min er der alene, sier mor Annelise Hornang. I dag skal hun ringe til sin sønn på havet og ønske ham god jul.