KRISTIANSAND: Til vanlig passer Kjell Helge Godtfredsen på at vi nordmenn betaler den tolla vi skal. Nå sørger han blant annet for at nødhjelpssendinger til flomrammede i Indonesia slipper tollavgifter.For nødhjelpsarbeid er så mye mer enn nærkontakt med folk som lider. Noen må sørge for at ting kommer fram, at tillatelser er gitt, at fly kommer til riktig flyplass, at utstyret fins og at folk er der de trengs. Den slags er Godtfredsens jobb. Han jobber bak kulissene og legger alt til rette slik at hjelpen kommer dit den skal. Logistikk, kalles slikt som den økonomiutdannede tolleren sørger for. Det er ikke bare for en hjelpeorganisasjon å dukke opp i et land og si «vi vil hjelpe». Den må få lov av myndighetene. Den må få tillatelse til å fly inn varer og utstyr, og den må søke lov til å sende inn folk. Sånn er det ute i verden, og sånn ville det vært om det oppsto en katastrofe som trengte internasjonal hjelp i Norge.Den slags er det Godtfredsens jobb å sørge for i Sørøst-Asia.Tidligere har han drevet nødhjelpsarbeid i Afghanistan og Pakistan i fire år og Øst-Afrika i tre år. Opprinnelig er han fra Hægeland, men har holdt til på tollkontoret i Kristiansand de siste 25 årene — når han da ikke var ute i verden og drev hjelpearbeid.For ni måneder siden tok han permisjon igjen, men ante lite om at han kom til å havne midt i vår tids største naturkatastrofe.Inntil andre juledag var jobben til Godtfredsen å lede alt hjelpearbeid i Sørøst-Asia for Kirkens Nødhjelp.Så oppsto katastrofen, og Godtfredsen måtte kaste seg rundt og dra til Indonesia. Han var aldri ute i felten, men holdt seg der han lett kunne nå telefoner, kontorer og myndighetspersoner.- I en sånn situasjon er det alltid kaotisk i starten. Det er alltid en fomlefase der ingen har oversikt. I begynnelsen dro alle til Banda Aceh. Våre folk kom tilbake fordi det var for mange hjelparbeidere på ett sted og dro i stedet til vestkysten hvor det ikke hadde vært noen hjelpearbeidere tidligere, sier Godtfredsen.- Var det rett og slett for mange hjelpeorganisasjoner i katastrofeområdet? Hadde én holdt?- Nei, én hadde ikke holdt, men ofte kommer det i overkant av hjelp til enkelte områder mens andre blir glemt. Det er CNN-effekten. Da går hjelperne oppå hverandre, sier Gotdfredsen.Han forteller at det er et veldig spenn i kompetansen til dem som kommer for å hjelpe.- Noen er erfarne og proffe. Andre er idealistiske, men har liten erfaring. Det fører til at noen går rundt og ikke får gjort annet enn å sende rapporter hjem, sier Godtfredsen.Kirkens Nødhjelp samarbeider med Church World Service som er innarbeidet i Indonesia, og forholder seg til FN som koordinator av nødhjelpen.- De store, norske hjelpeorganisasjonene er profesjonelle. Konkurransen mellom hjelpeorganisasjonene kan nok virke større hjemme enn ute i felten, hvor vi låner og gir bort utstyr til hverandre, sier han.I romjula var Godtfredsen i Jakarta for å ordne samarbeidet med Church World Service. Deretter dro han til Sumatra for å legge til rette for dem som snart skulle komme i store tall for å hjelpe.- Så skjedde det som ofte skjer. Flyplassen ble blokkert og flyet med hjelpsendinger ble omdirigert til Singapore. Det måtte jeg ordne opp i. I sånne situasjoner skjer det alltid ting som en ikke har kontroll over, sier Godtfredsen med et smil.Men takket være samarbeidet med Church World Service møtte Godtfredsen ikke på store hindringer.- Jeg vil ikke si at det gikk knirkefritt, men vi slapp med skrubbsår i stedet for å blø, sier han.Han forteller at hver hjelpeorganisasjon spesialiserer seg på ett område.- Kirkens Nødhjelp og en del andre organisasjoner sørger for rent vann, Røde Kors sørger for feltsykehus, sier han.Før de kom til flomområdet hadde folkene til Kirkens Nødhjelp fått opplæring i å produsere rent vann av skittent vann, eller saltvann. I Indonesia kjørte de ut store tankanlegg og forsyner mange områder med rent drikkevann.- Vi fokuserte vår innsats på vann ettersom FN fremhevet dette som problem nummer 1, sier Godtfredsen.I Pakistan har Kirkens Nødhjelp erfaring fra å forsyne hele 25.000 mennesker med rent vann.Fortsatt er Godtfredsens folk på Sumatra med sine vann-maskiner. Takket være blant annet dem har det vært lite spredning av vannbårne sykdommer i området.Hvor lenge Kirkens Nødhjelp blir i området, vet ikke Godtfredsen. I utgangspunktet ville de indonesiske myndighetene hatt dem ut innen mars.- Men ødeleggelsene er så enorme. Samfunn er fullstendig ribbet og må bygges helt opp igjen. Arbeidet er så stort her at flere hjelpeorganisasjoner bør være her i flere år framover. Så vi får se, sier Godtfredsen diplomatisk.Den slags er det ikke opp til ham å bestemme. For i hjelpearbeid er det mye politikk, og det er viktig å trø varsomt for ikke å komme på kant med lokale myndigheter. Det er det lett å gjøre når en blander seg opp i ømtålige temaer som barneprostitusjon, menneskehandel, og når en har kampanje mot Coca Cola og jobber mot slavearbeid av burmesere på Tommy Hilfiggers fabrikker.- Er du klar over at enkelte arbeidsgivere anklages for å putte amfetamin i kaffen til arbeiderne i fabrikker langs Burmas grenser for å få opp arbeidsevnen deres? Sier Godtfredsen.- Handel med mennesker er det store problemområdet som vokser i Sørøst Asia, forteller han. - Et økende onde er salg av kvinner og barn til prostitusjon og slaveliknende arbeidskontrakter for folk som lager varer for eksport til Vesten. Menneskehandel, kamp mot hiv/aids og narkotika er saker Godtfredsen arbeider med i Sørøst-Asia. Når han kommer tilbake til hovedkontoret i Laos, tar han fatt der han slapp; å få fattige bønder til heller å dyrke ris enn opium.Dessuten drar han tilbake til Indonesia for å sikre seg at hjelpearbeidet der går på skinner. Selv om Godtfredsen jobber for Kirkens Nødhjelp, mener han at han ikke driver misjon.- Vi driver kun diakonalt arbeid. Vi skal styrke og bygge menneskeverdet, sier Godtfredsen.Torsdag dro han tilbake til Asia etter å ha vært på Kirkens Nødhjelps årlige strategisamling i Oslo. Med seg hadde han sin kone, Ellen, permittert kontoransatt på sykehuset i Kristiansand. Hun tilbringer tiden i Østen med å jobbe på den svenske skolen i Laos. Et sted i de høyere luftlag krysset deres luftbane den til Lillesands varaordfører Arve Danielsen. Han er en av dem som lager vann til befolkningen på Sumatra. Beredskapslisten til Kirkens Nødhjelp inneholder flere navn på sørlendinger som vil ut og yte sin skjerv for mennesker i nød, og for å bygge deres menneskeverd.