Det var pioneren Mons Olsen som innså at det ikke var mulig å nå alle fiskerne fra de tradisjonelle, landfaste fiskerheimene. Han ville ha en fiskerheim på kjøl — et flytende bedehus med forsamlingssal selvfølgelig, men også med sykestue, spisesal, lesesal og ferske aviser. Dette er historien om betelskipene:«Elieser»Den 27. oktober 1903 ble skoleskipet «Bjørgvin» kjøpt for 4.000 kroner. Det motorløse skipet ble omdøpt til «Elieser», og slept rundt fra havn til havn, fra det ene fiskefeltet til det andre. Det ble utelukkende brukt i de store fiskeriene i Lofoten og Finnmark. Men det fantes unntak. Da Ålesund brant i 1904, ble «Elieser» søkklastet med viktige varer og slept fra Bergen til den ødelagte sunnmørsbyen. Vel framme ble det i månedsvis brukt som lokalitet for byens offentlige kontorer.Under en vinterstorm i desember 1913 sprang skipet lekk og gikk til bunns. Skadene var så store at «Elieser» ble solgt til opphugging.«Elieser 2»Savnet etter «Elieser» var stort blant fiskerne, og alt året etter havariet ble det besluttet å skaffe en etterfølger. Damekomiteen Neptun i Kristiania hadde samlet inn penger til formålet. De betalte barken «Jølund» av Fredrikstad kontant for 7.500 kroner, og gav ytterligere 6.000 kroner til innredning - en hel liten formue i 1914.Skipet ble omdøpt til «Elieser 2», det ble ominnredet og utstyrt med motor. På jomfruturen i 1916 ble det fester i byer, bygder og uthavner langs Sørlandet og Vestlandet.Etter drøyt tjue års kystfart fra Sunnmøre til Finnmark, kom de maritime myndigheter med stadig flere krav og innvendinger.På Sjømannsmisjonens generalforsamling i Kristiansand i 1938 kjempet misjonsfolket med nebb og klør for å redde «Elieser 2». Men skipet ble kondemnert, og innsamling til etterfølgeren satt i gang.«Elieser 3»«Elieser 3» - en finsk motorskonnert - ble satt i drift i 1921. I 1920- og 30-årene seilte det altså to betelskip langs kysten vår, «Elieser 3» arbeidet i hovedsak blant fiskerne på Vestlandet. Skipet ble kondemnert i 1939, og plutselig stod Den indre Sjømannsmisjon uten tonnasje.«Elieser 4»For første gang satset sjømannsmisjonen på et nytt, moderne skip. 118 fot lange «Elieser 4» ble bygget på Vestlandet i 1938-39. De fleste midlene var samlet inn, men Stortinget plusset på med 60.000 kroner. Møtesalen om bord hadde plass til mer enn to hundre mennesker. Størst fremskritt var kanskje likevel sykeavdelingen, med sykestue, poliklinikk og ti doble lugarer til bruk under epidemisk sykdom blant fiskerne. Skipet fikk stor betydning under krigen. Først da hospitalskipet «Dronning Maud» ble bombet i Nord-Norge. «Elieser 4» kom til unnsetning, og tok hånd om mange pasienter. Sju ganger rekvirerte tyskerne «Betel 4», og hver gang nektet sjømannsmisjonens hovedstyre å utlevere skipet - og tyskernes krav ble frafalt hver gang. I 1945 ble «Elieser 4» hospitalskip og fylkessykehus for Finnmark - det ble blant annet født 24 barn om bord. Skipet fungerte også som kirke, med gudstjenester, vielser og barnedåp. «Elieser 4» ble veteranen i flåten, og gjorde tjeneste i mer enn 50 år. Ikke bare som en oase for fiskerne i Lofoten og Finnmark, den begynte også med passasjertrafikk og med regelmessige møteturneer om høsten.«Elieser 5»En nesten ny, engelsk minesveiper ble kjøpt i 1946 og ombygget ved Høivolds Mek. Verksted i Kristiansand. I november 1948 ble «Elieser 5» vigslet av domprost Sigurd Gundersen. Det skulle vise seg at skuta ble kostbar i drift, særlig på grunn av stadige reparasjoner. «Elieser 5» ble derfor solgt i 1963, etter bare femten års drift.«Elieser 6» Dagens betelskip i Den indre Sjømannsmisjon, bygget i 1980 og innkjøpt i 1992..