demokrati | Anne Hove Sunnarvik kommenterer mitt innlegg om avisens oppslag om røyking på en av våre ungdomsskoler (Fædrelandsvennen onsdag 2. juni). Hun påpeker sterkt at demokratiet har bestemt at slik skal det være og dermed må alle respektere og følge dette.Hvilket demokrati, spør jeg; det norske folk har fått trædd røykeloven nedover hodet uten noen som helst innflytelse. Dette er slik en stor inngripen i folks privatliv at hadde det vært demokrati skulle denne loven hatt folkeavstemming. For meg virker det som vi holdes i et jerngrep og har lite og ingenting å si.Du refererer til at 60 prosent av befolkningen er enig i slik en lov; at det viser meningsmålinger. Dette er feil, flere meningsmålinger er helt forskjellige.Når du sier 3,5 millioner nordmenn er enige i loven, tar du dette ut av luften. Tross alt er 1.075.700 av disse barn under 18 år. I dette tallet har du tatt med alt som kan krype og gå, som ikke kan uttale seg om loven i det hele tatt.Når folket jubler over at astmalidende og allergikere endelig kan gå ut igjen er det bra nok, men det vil alltid være grupper av mennesker som grunnet handikap og sykdom ikke har kunnet delta i dette uteliv etc. Ingen har satt himmel og jord i bevegelse for at det skal tilrettelegges for handikappede, som har vært tilsidesatt bestandig i utelivet. Nå er gruppen blitt 1,3 millioner, som er tilsidesatt. Loven er ikke demokrati, så lenge varen blir solgt må den tillates å brukes. Hvis dette er slik en trend og motesak burde det vært rom for de små «brune» pubene som ikke er en stor utfordring for nyere moderne restauranter. Det er denne intime hyggen for folk som er ensomme og alene, som nå er frarøvet. Vi blir ledet inn i en trakt og kommer like ut i enden. Når det gjelder arbeidsmiljø er sykdomsfraværet rekordhøyt; dette tror jeg skyldes at kosen, hyggen og samholdet er tvunget vekk. Trivselen er borte, presset blir større. Plassene folk avreagerte på er tatt fra dem, og alle skal spise grønnsaker, trimme og gå med staver.Personlig er jeg interessert i voksne folk som er gode rollemodeller i oppførsel og tankegang; om sneipen henger i munnviken, er mindre vesentlig.Så, Sunnarvik — for meg er demokratiet tatt fra oss og en annen styreform innført.Når vi nå er lovbrytere fra vi går ut av døren til vi kommer hjem, er lover og regler noe som styrer oss for mye, og stresset og aggresjonen oppstår. Sissel AndersenKristiansand