kristiansand: Som anerkjent eksponent for historiker Johan Huizingas «homo ludens» (det lekende menneske) er Cheryl slett ikke redd for å by på barnet i seg selv. Og knapt noe virkemiddel er mer forlokkende enn to store dragehånddukker når dama skal sette barneteatergruppas fantasi i durabelig sving.— Det må være litt action. Og selv har jeg aldri vært noe klassisk prinsesseemne. Så da måtte det bli drager i stedet, sier hun.Etter å ha pløyd J.R.R. Tolkiens samlede verker og en rekke bøker i fantasy-sjangeren som ung møy, kjøpte skottlandstudenten Cheryl sine første miniatyrdrager sent på 80-tallet. Deretter har det ballet på seg med dragemotiv på askebeger, ringer, øredobber, nøkkelringer, støvletter, skjerf, brevkniver, statuer, fotografier og nips i sin alminnelighet. T-skjorter blir imidlertid for ordinært for TV Sør-journalisten.- Som hovedregel har jeg at det må være en mytisk drage. Men noen av de kinesiske er så fine at jeg har gjort mine unntak, smiler hun.En av dem hadde hun sitt svare strev med å få fraktet til bopelen på Lund.- Jeg bestilte en kinesisk hånddukke sammen med en sånn grønn, mytisk en fra USA. Men de passet ikke inn i Postens kategorier. Var det leketøy? Audiovisuelt hjelpemiddel? Kostyme? Etter tre ukers lagringstid i Oslo måtte jeg få fraktet dem som ekspresspakke til Kristiansand. Det ble tre ganger så dyrt, og viser at det ikke er så lett å være drage i vårt moderne samfunn, sier hun.- En annen ting som er fint med dragen er at den slett ikke trenger å være ond eller skummel. I likhet med oss mennesker er den full av variasjon, fortsetter hun ettertenksomt.