Kristiansand: — Hvis jeg fortsatt hadde hatt kreft, ville jeg fått støtte til alle medisiner. Men fordi jeg er erklært frisk, må jeg ut med 2000 kroner i måneden til vitaminer og medisiner. Det vil si at jeg må velge mellom mat, medisiner og å betale regninger. Det er et umulig regnestykke og jeg blir så sliten i hodet av det, forteller Karin Martinez. Frivillig
Du har kanskje sett henne før, for hun har vært høyt og lavt i Kristiansand. Mens hun var kreftsyk, arrangerte Karin loppemarked for barn i Chile. Hun har vært leder av Aleneforeldreforeningen i Vest-Agder, hun har drevet besøkshjem i flere år og jobber fortsatt som frivillig på Son-senteret. Og du har kanskje sett henne på trygdekontoret, for der har hun vært 80 ganger siden kreften i magen ble fjernet. Andre januar 2002 fikk Karin vite grunnen til at hun hadde hatt så mye vondt i magen: En kreftsvulst i magesekken. - Dagen etter opererte de bort magesekken, i tillegg til milten, som lå så nær at de var usikre på om kreften hadde spredd seg dit. Karins tynntarm ble koblet sammen med spiserøret, og slik skulle kroppen venne seg til å ta opp næringsstoffer og fordøye maten på en ny måte. - Jeg gikk alltid rundt med plastpose det første året, og jeg har ikke tall på de gangene jeg var i Markens og løp opp til biblioteket for å kaste opp. Det var ikke alltid jeg rakk det heller, forteller hun. Om kroppen ikke fungerte som før, var det ikke mye i veien med livsgnisten til Karin. Februar samme året som hun opererte bort magesekken, dro hun på cruise med en kamerat som hadde kreft. - Jeg kasta opp over alt, forteller hun. - Men ingenting har noen gang vært en hindring for meg. I november 2003 reiste jeg til Chile fem måneder for å hjelpe barn i byen Quintero. Jeg skal ut igjen også, sier Karin bestemt. Lei av å kjempe
Karin er nå trøtt og lei av å kjempe mot offentlige kontor og å prøve å få hjelp. På grunn av en leddsykdom har hun vært uføretrygdet siden 1998. Hver måned får hun omtrent 8100 kroner inn i trygd. Karins regnestykke over det mest nødvendige gjør at hun sitter igjen med minus 1397 kroner i måneden. Da har hun ikke tatt seg råd til husholdningsartikler, buss, klær, avis og fysioterapeut. Noen medisiner får hun på blå resept, og hun får 845 kroner måneden i støtte til fordyret kosthold. De fleste medisiner og vitaminer må hun imidlertid dekke selv. Det gjelder ulike type vitaminer, vitamin B, C, E, multivitamin, B12-sprøyte og diverse andre nødvendige ting. Våtservietter og imodium må hun alltid ha med seg. Hver dag må hun ta seks fluortabletter for å beskytte tennene mot magesyre. Karin har gått ned 40 kilo siden hun ble syk. Nå drikker hun en boks fløte hver dag for å holde på vekten. - Jeg gjør ingenting, og er ikke med på noe. Verken kino, teater eller andre ting. Og det er dyrt for meg å ta bussen til byen. Jeg gruer meg til jul og bursdager, jeg kan bare glemme å kunne gi gaver. Den eneste hobbyen min er telefon, jeg blir litt mindre ensom når jeg får snakket med venner og familie. Skulle vært en god tid
Før orket Karin mye. Nå tar sykdommen og kampen mot offentlige kontor det meste av kreftene. - Det er vanskelig for familie og venner å forstå, sier trebarnsmoren som også er bestemor til fem. - Noen ganger sitter jeg bare og ønsker jeg skulle dø, så slipper kontorene å ha meg her. Da hun var leder i aleneforeldreforeningen kurset hun offentlige kontorer. De siste årene har hun stått på andre siden av skranken. Hun har søkt, anket og klaget - søkt, anket og klaget. - Dette skulle være en god tid i livet. Jeg skulle være glad for at jeg er frisk av kreften. Jeg tenker og tenker og tenker, men aner ikke hvordan jeg skal få regnestykket til å gå opp og hjelpe meg selv. Jeg vil heller hjelpe narkomane enn meg selv.Nå har hun klaget to ganger til trygdekontoret, og har en anke inne hos fylkestrygdekontoret. - Det tærer og tærer på kreftene. Jeg føler avmakt, vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg gråter mye. Skulle ønske noen kom og sa: Jeg skal ta det for deg. Og jeg som er så glad i livet og glad i utfordringer. Men jeg skal bli gammel jeg, det har jeg bestemt meg for. hilde.moi@fedrelandsvennen.no