Tannlege Roald Larsen, Brogaten 35, 4515 Mandal, blir 75 år i morgen, fredag 30. april. Larsen, som er bergenser, tok sin eksamen fra Tannlegehøyskolen i Oslo, og etablerte seg kort etter som tannlege i Østlandsområdet. Etter noen år flyttet han til sin kones hjemby og ble mandalitt med egen praksis og lange arbeidsdager. Men Roald Larsen ville så mye mer. Som gymnasiast og gjennom hele studietiden, var han en flittig gjest i bokhandler og biblioteker. Han ble fortrolig med nyere norsk litteratur, han leste sin klassikere og han forelsket seg i Aksel Sandemose. Da den danskfødte dikteren, bosatt i Kjørkelvik ved Risør, utgav sitt tidsskrift Årstidene, tegnet Roald Larsen seg som abonnent. Han leste og gledet seg. For dette var tanker i tiden, noen viktige, andre mer underholdende. Tidsskriftet appellerte til Roald Larsens fantasi og forestillingsverden. Han fattet interesse for oversatt litteratur, kanskje var det Sandemose som satte ham på sporet. I hvert fall bidro Årstidene til å utvikle hans leselyst ytterligere.I Mandal har han gjort en betydelig innsats innen byens kunstforening. Den gamle institusjonen levde sitt behagelige liv med noen få gjesteutstillere årlig. Samtidig var det kjøpt inn en finere samling norsk nåtidskunst. Roald Larsen utviklet sammen med sitt styre arbeidet. Han inviterte kjente kunstnere til sommerutstillingen på Risørbank, samtidig som det var jevn aktivitet i de vanlige utstillingslokalene i den gamle Arresten. Og han klarte å få folk fram, både til åpningen av utstillingene på Risørbank og i Arresten. Masse mennesker. Noen av oss husker utstillinger som De grå pantere med kjente norske kunstnere som utstillere. Vi glemmer heller ikke presentasjonen av kunst fra St. Petersburg hvor en gruppe malere og grafikere deltok. Noen av dem var fremragende, og de fortalte oss noe nytt om den utviklingen bildende kunstnere i Russland gjennomgikk fra Sovjet-tiden til et åpnere samfunn.Kunstforeningen forsømte heller ikke noen anledning til å presentere byens egne kunstnere. Både de aktive som preger billedkunsten i den lille byen med de store kunstnere, og de betydelige som for lengst har gått ut av sin tid. Kanskje var minneutstillingene over Rolf W. Syrdahl og Sigurd Danifer høydepunter, men også utstillinger av maleren Alf M. Kjær og maleren og grafikeren Ottar Helge Johannessen og Inger Saltaag, var med på å skape bredde og rikdom. Etter at Larsen gikk ut av aktivt arbeid i Kunstforeningen, er engasjementet til fordel for kunst og kultur det samme. Han har skaffet seg en fin samling nyere norsk kunst, samtidig som han hele tiden fordyper seg i skjønnlitteratur. Han er en stadig gjest i Sorenskrivergården når det arrangeres litterær kafé. I den forsamlingen som trofast tar sete i de ærverdige stuer, er det gleden over det skrevne ord som er drivkraften, både når det gjelder valg av forelesere og spørsmålene som preger debatten etter forelesningene. Yrkeslivet igjennom har Roald Larsen vært en dyktig tannlege med stor praksis, men selv er han mest opptatt av de gledene han har søkt i tillegg til yrket. Både innen kunst og kultur, og selvfølgelig familielivet i det gamle fine huset på Malmø og kanskje enda mer på landstedet i Skjernøysund. Her samles de alle til hyggelige dager med mor og far i sentrum. Men alle dager er ikke like gode. Det har også Roald Larsen erfart. Noen dager og uker kan være verre enn andre. Når man møter ham, er han opptatt av vesentlige spørsmål, ikke minst om hvorledes den lille byen med de store kunstnere skal ta vare på sin arv, i form av en stor samling bildende kunst som Mandal Kunstforening har kjøpt inn gjennom vel 60 år og hvorledes byen skal presentere seg som kulturby i årene som kommer. Det er tanker og holdninger som preger dagens jubilant. Jeg vet ikke om det flagges i byen og på havnen, men det er det i alle fall grunn til å gjøre det!Jens Vetland