LILLESAND: — Vi er veldig godt fornøyd med årets resultat, sier rektor Ole Tobias Knudsen ved Voksenopplæringens avdeling for minoritetsspråklige i Lillesand til Fædrelandsvennen.2621 kandidater gikk opp til Språkprøven i Norge i juni. Hele 44 prosent av disse strøk. Rektor Knudsen er derfor strålende fornøyd med at alle sju som gikk opp i Lillesand, besto prøven med glans. Reda Luksiene fra Litauen er en av dem som hadde lært så mye norsk at hun fint klarte prøven:- Jeg kom til Norge i november i fjor, og begynte her på skolen i desember. Jeg tok prøven etter seks måneder, og nå er jeg på utkikk etter jobb, forteller Luksiene, som er sykepleier av yrke.Lærerne Hilveig Falkum og Grete Eichinger ved Voksenopplæringen, som i høst flyttet inn i den gamle husmorskolen på Møglestu gård, skryter av den tidligere eleven sin:- Reda tok alt veldig raskt. Det var en drøm å undervise henne, sier de to.Det er kommunen som driver Voksenopplæringen i Lillesand, på fjerde året. Tidligere var det Lillesand Produkter som sto bak språkundervisningen av fremmedspråklige. Ifølge Knudsen er det første gang de kan vise til et så godt resultat som nå. Fra 1. september i år kom det en ny lov som plikter alle som får oppholdstillatelse i Norge, til å motta norskopplæring. Per i dag har Voksenopplæringen på Lillesand cirka 40 kursdeltakere fra 14 forskjellige land.- Vi underviser alt fra analfabeter til universitetsutdannede, og det er klart det er forskjell på hvor raskt de lærer norsk. Noen trenger bare et halvt år, mens andre trenger kanskje to år før de kan ta Språkprøven, forteller Knudsen.Reda Luksiene sier hun selvfølgelig trives enda bedre i Norge nå som hun har fått lære norsk. Hun kom til Norge fordi mannen hennes hadde fått jobb på L-Trapp, og de har bosatt seg i Skuggevik. Sønnen deres på sju år er ifølge Luksiene allerede en racer til både å snakke, skrive og lese norsk, og er raskt ute med å korrigere mamma og pappa om de snakker litt feil:- Jeg sliter fremdeles litt med preposisjonene, det er ikke alltid like lett å vite om jeg skal bruke «i» eller «på» i enkelte sammenhenger, forklarer hun.I høst er det en overvekt av tsjetsjenere og afghanere som skal lære norsk på Møglestu, mens det i fjor var flest fra Somalia.