KRISTIANSAND: — Vi sier rope, hate og leke, sier Robin Bjorvand, som får støtte av Glenn Sørensen, Ole Fredrik Unhammer og Lars Petter Johnsen (alle 15 år).

Ungdommene er som Kristiansands-ungdommer flest - de uttaler nesten ingen såkalte «blaude» konsonanter. De blaude konsonantene er kanskje det sterkeste kjennetegnet på Kristiansands-dialekten. Nå viser en undersøkelse Fædrelandsvennen har foretatt, at de leniserte plosivene, som det heter, er på vei ut av ungdommer fra 11 til 19 år sin dialekt.

— Jeg tenker ikke så mye på hvordan jeg snakker, sier Glenn.

Vi møter Glenn og de andre guttene over en porsjon «kjøddkager» - eller heter det «shøttkaker»?

— Shøttkaker, svarer Lars Petter, men møter noe motbør av kompisene.

Kjøttkaker, korrigerer de andre, som har rundt halvparten av Kristiansands-ungdommene på sin side ved å uttale kj-lyden tradisjonelt riktig - som «kj» og ikke «sh».

Det var ikke like lett for alle elevene å svare på Fædrelandsvennens dialektundersøkelse.

— Mange av elevene visste ikke forskjell på for eksempel kj-lyden og sh-lyden. Lærerne måtte demonstrere forskjellen, sier avdelingsleder for en av skolene som deltok i undersøkelsen.

De yngste «lekår» mest

Ikke overraskende er det de yngste deltakerne i undersøkelsen som har minst av den tradisjonelle dialekten igjen. Sju av ti 11- og 12-åringer oppgir at de sier «å leke» fremfor «å lege», og seks av ti kaller hannkjønn ved navn Kjell, for «Shell».

18- og 19-åringene er mer tradisjonelle. Likevel sier halvparten av dem «å leke», og en fjerdedel mener navnet Kjell skal uttales slik en bensinstasjon med et lignende navn gjør.

Mette Marit-effekten

— Du må være rundt 70 år i Kristiansand for å forstå hvilke ord som skal ha blaude konsonanter. Hvert ord må nemlig huskes for seg, sier stipendiat Rune Røsstad ved Høgskolen i Agder.

Røsstad arbeider for tiden med en doktorgrad om dialektendring i kristiansandsregionen. Han er ikke forundret over resultatet av undersøkelsen, som viser at få ungdommer i Kristiansand bruker blaude konsonanter.

— Kristiansandsdialekten går i retning av bokmål. Utviklingen skjer raskt der mange folk er samlet, som i Kristiansand, forklarer stipendiaten.

Røsstad får støtte av kollega og lektor Magnhild Vollan, som på slutten av 70-tallet laget en hovedfagsoppgave om Birkelands-dialekten. Vollan tror grunnen til at utviklingen skjer raskere nå enn for 50 år siden, er at folk leser mer, flytter mer, går lenger på skole, og at så godt som alle har radio og tv.

— Vi hører mye østnorsk, som regnes for å være standard talemål. Dermed legger noen om ubevisst. Vi kan jo kalle det Mette-Marit-effekten, for hun har jo begynt med harde konsonanter, sier Vollan og humrer.

monika.b.birkeland@fedrelandsvennen.no

Les resten i Fædrelandsvennens papirutgave.