KRISTIANSAND: — Jeg har hodepine hver dag på grunn av alle lydene. Men nå begynner jeg å bli vant til det, sier gateselger Eli (23).Noe etternavn vil han ikke omtales med, mannen som den siste uken har solgt bjeffende oransje hunder, mjauende svarte katter, kvakkende grønne frosker, hvite kaniner, spillende piano og syngende babydokker i Markens.- Jeg er bare Eli, sier han smilende.Til vanlig er han selger i Londons gater.- Jeg selger andre, mer stille leker til barn. For eksempel malesaker. Det er veldig kjekt å selge ting til barn, fordi man får lett kontakt med dem og foreldrene, forklarer 23-åringen. Atmosfæren viktig
I Norge er han egentlig på sommerferie.- Jeg kom hit for en uke siden fra London, og skal ha ferie. Men i starten, nærmere bestemt to uker, hjelper jeg vennene mine litt med å drive salget for dem mens de har ferie. Jeg tjener ingen penger på jobben, men det er et godt utgangspunkt for en reise rundt i Norge å begynne hos venner i Kristiansand, sier Eli.Han mener selgerjobben gir ham en god opplevelse av byen.- Jeg vil oppleve menneskene og atmosfæren i Kristiansand før jeg reiser videre. Derfor velger jeg å gjøre en slik vennetjeneste. Men resten av ferien skal jeg nok ha fri fra gatesalg, sier Eli.Etter endt arbeidsdag har han hittil ikke orket å være særlig mye turist i sørlandsbyen.- Jeg har bare vært nødt til å slappe av etter jobb. Men nå begynner jeg å bli vant til lydene og hodepinen. Så om kveldene lager jeg mat, spiller piano og nyter livet, og neste uke kan jeg kanskje få med meg noe av Quart-festivalen, sier selgeren. Magnet på barn
Han er ingen pågående selger, men varene gjør en iherdig innsats for å selge seg selv. Mekaniske dyrelyder, bevegelser og babydukke-sang fungerer som en magnet på forbipasserende barn. De kneler foran treplaten lekene går rundt på, stirrer, klapper og løfter på dyrene. Eli lar dem holde på. Det er ikke lett å være forelder som skal ha barna med videre.Snart to år gamle Chilli Kingdon er helt oppslukt av en liten, sort katt.- Vi må nok investere i en slik, eller skaffe henne en ekte katt. Hittil har jeg klart å unngå de fleste leker som lager mye lyd, men det er nok ikke mulig her, sier mamma Nancy Adolfsen.- Jeg kan ikke så mye norsk, så jeg kan ikke snakke med barna. Men de leker med dyrene, og ser ut til å være fornøyde. Det går mye på øyekontakt og kroppsspråk, forteller Eli.Noe norsk har han likevel lært seg på den ene uken han har vært i landet.- Do you want a pose? spør han, og trekker fram en hvit liten plastpose til en stolt katteeier. Som i London
Han er ikke sikker på hvor mye vennene tjener på gatesalget i Markens i løpet av en sesong.- Salget går ganske bra, særlig mellom 12 og 16 om dagen. Det er omtrent det samme som å stå i London, selv prisene er ganske like, sier Eli.Han pakker opp varene rundt klokken 10 om formiddagen, og gir seg når butikkene i Markensgate stenger. Eli har allerede hatt kontakt med de ansatte i nærmeste butikk, claire.dk.- En av kvinnene som arbeider der kom ut i går og ba meg stoppe bråket. Hun var ikke sint, men litt oppgitt, forteller Eli.I august skal han tilbake til London for å selge sine egne varer.- Men først vil jeg reise en del og se meg om i Norge, og kanskje noen andre land, sier Eli.mari.helland@fedrelandsvennen.no