KRISTIANSAND: — I vårt hjemland er det ikke noe som heter konfirmasjon, forteller Vanessa Mahmutagic. Hun kommer opprinnelig fra Bosnia, men bor nå på Hånes. Selv om hun har bodd i Norge i tolv år, ser hun ingen grunn til å konfirmere seg. Det gjør heller ikke venninnen Ardiana Nicki. Familien hennes kommer fra Kosovo. Selv er hun er født og oppvokst i Norge.- Vi har ingenting. Verken konfirmasjon, dåp eller lignende. Det er bare slik det er. Men vi feirer bryllupet stort, forteller jentene.- Hva synes dere om konfirmasjon?- Her sier de at man blir voksen etter konfirmasjon. Men du kan jo ikke bli det over natta, sier Vanessa. Forrige helg var hun selv tilstede i en venninne sin konfirmasjon. - Jeg skjønner ikke helt poenget med konfirmasjon. Men det var gøy å være der, siden jeg ikke har vært der før.Ingen av jentene synes det gjør noe at de fleste klassevenninner og kamerater konfirmerer seg, mens de selv lar være. Heller ikke gavene frister nok til å skifte mening. - Jeg tror ikke det hadde gjort oss noe å fått gaver. Men vi blir ikke misunnelige for at de får mye penger, som ikke vi får. Pengene forsvinner jo like raskt som de kommer, mener venninnene. - Vil dere konfirmere ungene deres, hvis dere får barn i fremtiden?- Jeg har tenkt på det jeg også. Hvis vi gifter oss med en norsk mann, så blir det sikkert slik. Vi respekterer det, forklarer Vanessa. - Hva hvis dere finner en mann fra hjemlandet?- Det kommer ikke til å skje, ler jentene.