Nasjonal konferanse: For første gangen ble det arrangert en nasjonal konferanse hvor tema var rehabilitering av kreftpasienter. 200 fagpersoner var samlet på hotell Scandic ved bystranda. Foto: Espen Sand
CoverfotoOlbjørn Klepp og Kjersti Widding, Sørlandets rehabiliteringssenter Foto: Espen Sand

KRISTIANSAND: — Det er mye som tyder på at norske pasienter sørgelig snart må betale egne kreftmedisiner selv. Og legemiddelindustrien vil gjøre det rådyrt, tror Klepp, overlege og professor ved kreftavdelingen i Helse Sunnmøre.

Klepp var en av foredragsholderne under en nasjonal kreftkonferanse i Kristiansand torsdag. Professoren har jobbet med kreftpasienter siden 1960-tallet og mottatt kongens fortjenestemedalje i gull for sitt engasjement i kreftsaken.

- En tsunami

I dag kan nordmenn hente ut kreftmedisiner på blå respekt. Da betaler man 38 prosent av reseptbeløpet inntil 520 kroner, i et tidsrom på inntil tre måneder. Olbjørn Klepp tror beløpet i verste fall kan stige til nesten 40.000 kroner per måned.

— Legemiddelindustrien presser prisene på medikamentene til himmels. I dag produseres det 100 forskjellige kreftmedisiner, og om ikke mange årene vil det være 200 typer. Normale doser på en av de mest brukte medisinene i dag koster for eksempel 37.000 kroner per måned. Dette kan bli et problem med en kraft på størrelse med en tsunami, og den kampen er jeg glad jeg slipper å fronte, sier den 70 år gamle kreftforkjemperen fra Vestlandet.

Klepp sier at det internasjonalt er det vanlig at medisiner hovedsakelig finansieres av egen lomme.

Ofre boligen

— Vi har sett mange tilfeller i USA der folk må selge boligen sin for å få penger til medisinen. Det må vi for all del unngå i Norge, sier han.

Løsningen kan være om Norden står sammen mot produsentene. Internasjonalt er det vanlig at medisiner betales av egen lomme.

— De nordiske landene må samarbeide og gå hardt ut for sammen å presse prisene ned. Det kan ta lang tid, og pasientene må belage seg på å betale mer om denne strategien ikke lykkes, sier Klepp.

Feil fokus

– Det blir altfor ensrettet og kun se på kostnadene når man studerer kreftmedisiner, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, legemiddelindustriens bransjeorganisasjon.

Hun mener at Norge har for lite kunnskap om utvikling av medisiner og ikke skjønner at det tar legemiddelfirmaene mange år med forskning for å finne treffsikre medisiner.

– Det er rart at Norge som et av verdens rikeste land, er det eneste som vurderer tak på 500.000 kroner per leveår for kreftpasienter, sier Bekkemellem som mener at statens innstilling vil skape et klasseskille når det kun er et fåtall som kan kjøpe de beste og dyreste medisinene.

Markant økning

— Økningen har doblet seg i forhold til det man trodde for 15 år siden. Det er nok flere grunner til at kreft forekommer hyppigere, men hovedsakelig på grunn av økt levealder. I dag blir vi så gamle at vi rekker å få den, sier Klepp.

På tross av kritikk mot legemiddelindustrien, er professoren takknemlig.

— Jeg har brukt hele mitt liv på å holde folk i live. Vi kan takke forskningen på medisiner for at folk både overlever og lever lenger med en langt utviklet kreftsykdom, sier han.

– Vil få dekket

Helsedirektoratets strategidirektør, Kjell Magne Tveit, tror ikke norske kreftpasienter må betale dyrt for kreftmedisiner. Han sier dette kun gjelder pasienter som ikke vil ta i bruk medisiner staten tilbyr og drar utenlands for å kjøpe egne.

– Jeg tror norske pasienter også i fremtiden vil få dekket tilfredsstillende medisiner, sier Tveit

Tveit tror lite på Olbjørn Klepps påstander om at Norge går mot amerikanske tilstander der pasienter må selge huset for å betale medisinene sine. Han syns det er en utfordring at de nye medisinene er dyre, men forstår at det koster å utvikle medisinene.

– Kan medisinene helbrede så er de verdt det, men det finnes grenser for hva samfunnet kan betale hvis nytten av medisinene er liten, sier Tveit.