KRISTIANSAND: — Fikk du kall om å komme tilbake?
— Jeg bruker ikke det ordet. Avtalen med Kristiansand kino gjaldt for tre år, med mulighet for forlengelse. Det har vært spennende år, ikke minst overgangen fra analog til digital drift. Jeg har hatt fine kolleger og kjent det spennende å ta del i byens kulturmiljø. Men jobben på kinoen har også hatt praktiske sider som andre kan utføre vel så godt med enda større entusiasme. Samtidig har jeg kjent en dragning mot noe annet.
- Noe dypere?
— Kultur og underholdning er viktig i seg selv. Men langt viktigere er møter med mennesker i krise.
- Prester flest ønsker seg store menigheter. For deg er det muligens motsatt nå?
— Helt riktig. I fjor fikk de 13 avdelingskontorene til Kirkens SOS landet rundt 150.000 telefonsamtaler. Omtrent 14.000 av dem ble besvart av Agder-kontoret. Antallet har vært ganske stabilt de siste årene. I fjor klarte staben å ta imot 70-80 prosent av samtalene direkte. Målet er å redusere ventetiden ytterligere. Det gjør vi best ved å kvalifisere enda flere frivillige medarbeidere enn de 110 vi allerede har i Agder.
- Hvem er det som ringer?
— Hvem som helst. Årsaken kan være overgrep, vold, frykt, tanker om selvmord, egentlig hva som helst.
- Hvem står bak Kirkens SOS?
— 47 menigheter i Den norske kirke, 10 menigheter i Frikirken og fem kristelige organisasjoner.
- En effektiv måte å evangelisere på?
— Evangelisering er ikke lov. Vi skal lytte og være en stemme i natten. Hvis behov, anbefales samtaler med andre fagpersoner.
- Skriver du fortsatt salmer?
— Ja visst. Det er min store hobby. Salmer og dikt.
- Har det blitt mange?
— Noen hundre er i alle fall registrert i Tono.
- Er bergenseren Asle Bjorvatn kommet til Kristiansand for å bli?
— Etter 12 år ser det sånn ut. I alle fall trives både familien og jeg veldig godt på Hånes og i Kristiansand.