KRISTIANSAND:
— Gratulerer med utgivelse av ebok.
— Takk. Dette er ganske gøy, men et digert paradoks. Boka, "Kvinnen i rhododendronbusken", skrev jeg for ti år siden. Den ble ingen suksess. Så, i vår, traff jeg tilfeldigvis redaksjonssjefen i det digitale forlaget eBokNorden. Han hadde hørt om boka mi, og lurte på om jeg var interessert. Jeg tenkte at det er sikkert artig, og i forrige uke kom den med blant forlagets bøker. Nå kan du laste den ned i din egen stue for 149 kroner.
- Er "Kvinnen i rhododendronbusken" en selvbiografi?
— Nei, den er ikke så morsom. Boka handler om en nyskilt kvinne som gjemmer seg i buskene utenfor huset til sin eksmanns nye venninne. Det er heldigvis ikke meg. Jeg er fortsatt gift med ham jeg traff i Heidelberg i Tyskland.
- Er det derfor at du, som egentlig er svensk, mottar tysk pensjon?
— Bare indirekte. Min far sendte meg fra hjemmet i Gøteborg til Tyskland for at jeg skulle lære tysk. Der ble jeg kjent med Sturla fra Bergen, som studerte medisin. Da far skjønte at noe var på gang, sendte han min mor ned for å sjekke. Men hun ble syk på togreisen. Vel framme ga Surla henne dispril. Hun ble frisk og suksessen var et faktum.
- Det var pensjonen jeg lurte på.
— Å, ja. Etter studiene fikk jeg jobb der nede, som sekretær på den amerikanske militærbasen. Jeg ble ansett som språkmektig, som kunne svensk, norsk, dansk, tysk og engelsk.
- Og etter hvert halvveis kristiansandsk. Det gjorde du kjent for mange i byen og ellers der det var mulig å få inn signalene fra Radio Sør.
— De 13 årene i tospann med Ragnar Udjus var de morsomste i mitt liv. Vi fortsatte forresten i ytterligere to år, da i Radio Syd, Men alt har som kjent sin tid.
- Det ryktes at du har enda en bok på gang?
— I alle fall utkastet til en bok. Den heter Englemakersken og handler om svenske fostermødre på 1700-tallet. Så får vi se, om det finnes et forlag som vil gi den ut. Uansett er det gøy å skrive.