SØGNE: Lørdag fyller hun 95 år, jenta som ble olympisk mester på 4 x 100 meter stafett som 18-åring i Berlin i 1936. — Jeg elsker Norge, opplyser grevinnen, som kalles Mü blant venner, og som feires med mottakelse av 50 av dem på Porsmyr bygdetun.
— Mine jevnaldrende venner er døde. Men jeg får stadig nye og yngre venner. Dermed holder jeg meg i form, opplyser kvinnen, som blant mye annet er kunstmaler og som kan takke et lårhalsbrudd for at hun oppdaget talentet for 40 år siden.
KunstneriskVeggene i hytta ved Kleivsetvannet er dekket av malerier. Stort sett hennes egne, et representativt utvalg av de 250 hun har laget.
— Mange har vært utstilt opptil flere ganger, blant annet på Amatørenes årlige i Kristiansand. 80 er dessuten solgt, forteller hun som har laget dem.
Til Søgne ankommer hun når bladene grønnes og drar når de gulner.
Som regel er sønnen med. Alexander Graf zu Münster (65), en pensjonert lektor i språk.
I praksis er han grevinnens hovmester.
Egentlig kunne det vært skrevet både bok og bøker om Gerda og Alexander og deres adelige slekt, som har gått i arv helt tilbake til Münster i år 892. Det meste av jordisk gods forsvant under reformasjonen. Resten ble borte etter Tysklands kapitulasjon i 1945. — Nå teller etterkommerne rundt 160 og er spredd over hele verden minus Afrika, opplyser grev Alexander.
Hans mor ble enke i 1959. ## Allsidig
— Min mann var lege og jeg var hans sekretær. Etter krigsutbruddet ble han sendt til østfronten, og kom hjem med gulfeber og malaria. Han likte ikke Hitlers regime, men hadde intet valg.
Sier Gerda Gräfin zu Münster, som også er utdannet agronom, og som de siste årene jobbet som sjefssekretær på en folkehøgskole i Münster. Under krigen arbeidet hun i Utenriksministeriet i Berlin. Det var en venninne fra den tiden som foreslo Norge som vakkert feriemål.
Der havnet hun altså i Søgne. Først på Åros, hos advokat Rolf Risnes. Men grevinnen ønsket ikke å bo privat, og fikk nyss om at Egil Evensen, advokatens svigersønn, hadde bygd ei hytte ved Kleivsetvannet som sto ledig.
Hun slo til.
Og hun har aldri angret.