DEGGENDORF: På Reinhold Meisters gamle kontor er det små klistermerker på stoler og bord. Nummeret på dem forteller at alt entreprenøren en gang bygde opp og eide, har blitt overtatt av den tyske stat for så å bli solgt videre til et nytt firma.
— Jeg er gjest her i dag. Jeg må spørre om tillatelse hvis jeg vil komme her, sier Reinhold Meister.
Da selskapet hans fikk oppdraget å bygge E 18, var han gründeren som hadde gått ut i arbeidslivet som 14-åring og bygd opp et selskap som hadde rundt tusen ansatte.
— Vi var et sunt selskap før alt dette startet. Selskapet var verdt 55 millioner euro og var respektert og vel ansett innen vår bransje.
I dag blir strekningen Grimstad–Kristiansand brukt som eksempel på hvordan vei skal bygges i Norge. For Reinhold Meister har veien betydd tap fra første dag, strid om manglende betaling, over ti rettsrunder og en privatformue som forsvant på rettssaker.
I dag sitter han igjen med en månedlig pensjon på rundt 5000 kroner.
— Jeg har brukt alt jeg eide på denne kampen. Jeg har brukt min livsforsikring, pensjonsforsikring og alle eiendommer for å kunne fortsette. Det eneste jeg har igjen i dag, er en liten pensjon, sier Reinhold Meister.Han startet så smått i hjembyen Deggendorf, en time nord for München. Der bor han fremdeles.
— Vi var vel ansette mennesker og hadde et godt navn før alt dette begynte. Vi var ikke frempå og gikk ikke rundt og viste vår rikdom. Vi holdt oss ute av politikk og gjorde ikke publisitet av alle ting, sier Reinhold Meister.
Han og sønnen har valgt å stille opp til intervju med Fædrelandsvennen etter flere henvendelser fra avisens side. I forbindelse med intervjuet presiserer begge to at de uttaler seg som medlemmer av familien Meister.
Var partnere
Når E 18 i dag blir brukt i valgkampen, er det fordi veien ble bygd på rekordtid og for kun 3,3 milliarder kroner.
Statens vegvesen ga et privat eid selskap ansvaret for å prosjektere, bygge, finansiere og drifte veien. Den største aksjonæren i dette selskapet, var det tyske storkonsernet Bilfinger. Sammen med et dansk selskap etablerte de utbyggingsselskapet CJV E 18.Reinhold Meister kjente styrelederen i Bilfinger. Nå skulle han være underleverandør av deler av veibyggingen i prosjektet.
— I over 20 år samarbeidet jeg med Bilfinger om flere store prosjekter. Det var aldri noen konflikter i retten, men et samarbeid basert på tillit. Et håndtrykk betydde noe, sier Meister.
Bilfinger hadde til og med begynt å kjøpe seg opp i Meisters firma.
— Jeg nærmet meg pensjonsalderen og ville sikre firmaets framtid, sier Meister.
Ifølge Meister hadde Bilfinger sett for seg et overskudd på 300 millioner kroner. Senere skulle det vise seg at det ble et tap på 1,2 milliarder.
Meisters tap kommer i tillegg til dette. Ifølge sønnen Thomas Meister dreier de seg i hvert fall om hundre millioner kroner.
— Men hvor mye vi har tapt til sammen, vet vi ikke på grunn av ringvirkningene dette har hatt. Vi har solgt ut maskiner, hatt skyhøye advokatutgifter og har vært hindret fra å starte opp nye arbeider siden vi har hatt så lite kapital, sier Thomas Meister
Sørlandske knatter
Partene er i dag uenige om hva som gikk galt på E 18. Men ifølge Reinhold Meister var ikke grunnen at de ble overrasket over det sørlandske landskapet. De har jobbet i stein før.
— Og vi samarbeidet med norske selskaper underveis. Problemet var samarbeidet med Bilfinger i Norge, sier Thomas Meister.
Før de startet arbeidene, hadde de nemlig fått en oversikt over alt som skulle gjøres og en liste over prisnivået i Norge. Fra dieselpriser til gjennomsnittlønninger.— Vi skrev en kontrakt der det var fastslått hva vi skulle gjøre. Men da kontrakten var signert og vi hadde begynt å arbeide, ble det forlangt at vi skulle utføre en rekke arbeider som ikke var fastsatt i kontrakten, sier Reinhold Meister.
I tillegg er det 60 broer og sju tunneler på strekningen. Det var uklart hvem som skulle gjøre hva i overgangen.
Reinhold Meister måtte leie inn norske underleverandører til høye priser. Allerede fra starten i 2006 ble utgiftene skyhøye.
Men også Bilfinger slet. I desember 2006 var ledelsen i CJV E 18 klar over at det var enorme kostnadssprekk og at de ikke hadde fått kontrakten hvis de hadde kjent til kostnadene.
Ryggen mot veggen
Mens Bilfinger er et stort tysk konsern med 60.000 ansatte, var Reinhold Meister et familieeid selskap med begrensede reserver. Fram til februar 2007, etter å ha jobbet et halvt år på veien, hadde de ifølge Meisters tall utført arbeider for mellom 50 – 60 millioner kroner uten å få betalt for dem.
Det var helt på grensen til hva selskapet kunne tåle.
— Vi ble nødt til å si at arbeidene ville bli innstilt hvis vi ikke fikk betalt, sier Thomas Meister.Den nå 34 år gamle Thomas er Reinhold Meisters mellomste sønn, utdannet diplomingeniør og har hatt ansvar for en rekke byggeprosjekter over hele verden.
Ut over våren og sommeren satt han i møte etter møte med ledelsen i CJV E 18. De måtte kort og godt få en ny kontrakt. Det sto om fremtiden til farens firma.
— Det var en stor byrde. Hver eneste dag med arbeid kostet oss 100.000 euro ekstra. Vi kjempet med ryggen mot veggen, sier Thomas Meister.
I august 2008 kom Meister og Bilfinger endelig fram til en avtale om hvordan arbeidene kunne fortsette.
Slik Meister forstår denne avtalen, skulle de heretter bli betalt for å levere maskiner og personell til CJV. Arbeidet skulle bli integrert i CJV. I framtiden skulle Meister også bli en "stille deltager".
— Det var en foreløpig løsning for å kunne fortsette. Selve kontrakten skulle tre i kraft senere.
Striden
Men ifølge Bilfinger skulle de også være med å dekke det endelige underskuddet på veiprosjektet. I dag er fasiten klar på hva det ville betydd for Reinhold Meister: rundt 230 millioner kroner.
Denne striden er ennå ikke er avsluttet. I neste uke starter en ny runde i Agder lagmannsrett om hvordan kontrakten skal tolkes.
— Jeg hadde store sorger på denne tiden. Jeg snakket med styrelederen i Bilfinger. Han forsikret meg om at dette skulle bli håndtert på en god måte for begge parter, men bad meg også gjøre mitt beste for å klare tidsfristene på E 18. Så vi sørget for å få ferdig to strekninger i Kristiansand og Grimstad. Hadde vi ikke klart det, ville det betydd store bøter, sier Reinhold Meister.
Men selv om arbeidene fortsatte, sto Bilfinger fast på kravet mot Meister.
Betlingsstopp
I juli 2008, året før veien skulle være ferdig, kom beskjeden om at CJV ikke lenger ville betale.
— Det er utrolig dramatisk å få en slik beskjed. Vi måtte bare innstille arbeidene våre. Et byggefirma kan ikke fortsette uten å få betalt, sier Reinhold Meister.
— Det må ha vært en vanskelig beslutning?
— Det var ikke vanskelig. Banken hadde sagt at når du ikke får penger, kan du heller ikke fortsette.
Ett år før kongen skulle åpne nye E 18, trakk Reinhold Meister seg ut. Folk mistet jobben, maskiner ble sendt ut tilbake til Tyskland og erstattet med nye fra CJV.
I 2011, to år etter at veien var ferdig, maktet ikke Reinhold Meister å bære tapet lenger. De klarte heller ikke å betale advokatregningene, selv om de vant den siste saken over Bilfinger.Lånene var på over 200 millioner kroner.
Firmaet ble slått insolvent (betalingsudyktig). Det er en type konkurs der eieren mister alt, men der firmaet fortsetter under en insolventforvalter. En slags bostyrer.
— Jeg hadde sagt at jeg ville føre firmaet videre til vi vant rettssaken i Kristiansand. Derfor la jeg inn min personlige formue, livsforsikring og eiendommer, sier Reinhold Meister.
Eine hölle
Reinhold Meister mener den mest treffende beskrivelsen av den siste tiden er "eine hölle"
— Vet du, dette året har vært et helvete. Og det blir ikke bedre.
Rykende uenige om hva som gikk galt
— Jeg har prøvd å få til en samtale med Bilfinger, men de svarer bare at dette er en sak for retten. Jeg kommer ingen vei.- Hva gjør du nå, på en vanlig dag?
— Jeg prøver å tenke så lite som mulig.
— Hva tenker du om fremtiden?
— Jeg har ingen fremtid, sier Reinhold Meister.
Kona hans eier huset de bor i, så det har han beholdt. Bilen han kjører, har han bare fram til juni. Også hans eldste sønn, Reinhold Meister jr, er rammet av problemene.
— Vi ble også kastet ut av E 18-prosjektet og tapte halvannet år på det. Nå har vi i tillegg mistet en partner, men vi holder det gående, sier Reinhold Meister jr som driver et entreprenørfirma med samme navn.
Han holder til i de samme lokalene der hans far startet sitt firma for 39 år siden. Disse ligger også i Deggendorf.
— For meg føles dette har føltes som å dø to ganger, sier han når han viser oss stedet der han startet.
Stort fall
I dag kan politikere som Erna Solberg skryte over hvor kort tid det tar å gjøre seg ferdige med E 18. Reinhold Meister befinner seg fortsatt i tunnelen.
— Hva synes du om at norske politikere bruker veien som eksempel på et vellykket veiprosjekt?
— Det er ikke noe galt i at nordmenn har fått denne veien. Men også politikerne må se at Bilfinger med alle sine midler fører rettssaker også mot flere firmaer. Det at et firma skal gå konkurs, kan ikke være målet til et prosjekt, sier Reinhold Meister.- Dette dreier seg tross alt om alt jeg har bygd opp gjennom et helt liv.
For Reinhold Meister er følgene av slike gigantprosjekter klar. De store konsernene vinner anbudet. Så kan de plukke hvem de vil ha til de mindre jobbene. Blir det strid, har de midler til årevis med rettssak.
— Dette firmaet var mitt barn. Og det har dødd sakte, sier Reinhold Meister.
Han har ikke gitt mange intervju tidligere, men sa ja til Fædrelandsvennen etter å ha vurdert fram og tilbake i flere måneder. Nå ber han oss beklage og forlater kontoret.
— Min far er ikke en sjef som er laget av stål. Han er en sjef som har følelser, sier Thomas Meister.
— Derfor var han også en god sjef. Han jobbet hele sitt liv og ville gjerne gi noe videre til min bror og meg. Men nå på slutten er det ingen ting igjen.
Selv har han fått jobb i det østerrikske firmaet som overtok deler av Reinhold Meister.
— Det har vært store forandringer. Før hadde jeg en sjef over meg. Nå har jeg fire nivå over meg. Men jeg er 34 år, og kan ikke bare stikke hodet i sanden til alt dette går over.
Visste ingen ting
Da Reinhold Meister måtte meddele at firmaet var insolvent, kom det totalt overraskende på den vesle landsbyen Hengersberg med sine 8000 innbyggere der firmaet i dag ligger.
Byen ligger like ved autobanen, noe som gir gode vilkår for bedriftene. Borgermester Christian Mayer kan skryte av 4500 arbeidsplasser når han møter oss en fredag kveld på kontoret.
— Vi ante ikke noe om dette. Reinhold Meister var et vel ansett firma, og det er gode tider i Bayern. Men vi har forstått at de fikk store problemer med sine samarbeidspartnere, sier Mayer.
I lokalvisen Deggendorfer Zeitung ble redaktør Katrin Schreiber svært overrasket da pressemeldingen fra Reinhold Meister kom— At firmaet hadde en så stor gjeld, ante vi ikke. Meldingen kom som et sjokk. Det var et firma med et godt rykte, som vi kjente godt til. De har hatt flere prosjekter vi har skrevet om, sier Schreiber.
Men for Reinhold Meister var kampen for firmaet slutt.
— Firmaet ble stadig svakere siden vi ikke fikk betalt det Bilfinger skyldte oss. Vi trengte hele tiden mer penger. Banken måtte ha en virksomhetsrapport hver måned. Den kostet opptil 40.000 euro, sier Reinhold Meister.
Siste runde
Borgermester Christian Mayer sier han er lettet for at arbeidsplassene ble bevart under nye eiere. Selv om det er mindre nå enn da Meister selv drev det. Til og med navnet Reinhold Meister består.
Det samme gjør Bilfingers krav etter katastrofeprosjektet E 18. Selv om de tapte i Kristiansand tingrett da de krevde at Reinhold Meister skulle ta del i tapene til utbyggingsselskapet CJV E 18. Nå er det ny runde i Agder lagmannsrett. Denne gangen mellom CJV og insolventforvalteren som er en slags bobestyrer.
— Jeg har jobbet hele mitt liv, og på slutten er det ingen ting igjen. Andre mennesker pensjonerer seg, mens jeg pensjonerer til å møte alle disse problemene, sier Reinhold Meister.
Selv om han har tapt alt han eier, reiser han like vel til Kristiansand for å vitne mot sin gamle partner.
— Jeg skulle gjerne ha gitt noe videre til mine sønner. Men poenget nå er at vi skal få rett til slutt. Det er et spørsmål om ære og respekt.