— Det virker som om markedsmekanismene overvinner oss. Hvis vi ikke tar noen grep er vi i ferd med å tape kampen mot fedme, sier leder for samfunnsmedisinsk enhet i Kristiansand kommune, Sigurd Paulsen.
Kjempeutfordring
Forrige uke ble helse- og sosialstyret i Kristiansand orientert om arbeidet som gjøres ved en av byens helsestasjoner. Ledende helsesøster Inger Margrete Aass fortalte om problemer med overvekt blant barna.
— Fem av tjue elever i en tredjeklasse her i byen var overvektige. Vi varsler foreldrene om dette. Det er en kjempeutfordring, sa Aass til politikerne.
Nye retningslinjer fra Helsedirektoratet gjør at alle 3. og 8. klassinger skal tilbys veiing og måling av høyde. Aass mener det er bra at helsevesenet får en oversikt over tilstanden blant de unge.
— Vi har ingen tiltak. Når foreldrene ser tallene for høyde og vekt, så ser de problemet. Men det er vanskelig å gjøre noe med det. Det er et sammensatt problem, sier Aass.
Den erfarne helsesøsteren får følge av lederen for samfunnsmedisinsk enhet.
— Vi har ikke helt nøyaktige tall, men resultater når vi har brutt ned nasjonale tall, tyder de på at rundt 10 prosent av barn i førskolealder har behov for å endre levesettet og øke aktivitetsnivået, sier Sigurd Paulsen.
Bistand
Kristiansand kommune søker nå om statlige midler for å endre levesettet til barn som sliter med vekten. De som møter til samtale skal få et tilbud om å bli med i et treningsprogram i regi av byens idrettsklubber under veiledning av fysioterapeut. I tillegg får familien tilbud med jevnlige samtaler med helsesøster for å se om opplegget virker.
— Vi er opptatt av levesettet, aktiviteten og kostholdet til disse barna. For mye fokus på vekt kan slå den andre veien igjen, sier Paulsen.
En av fire
I Kristiansand kommune veies og måles elevene i grunnskolens tredje og åttende klasse. Dersom helsesøster mener barnet befinner seg i faresonen for å bli overvektig sendes det en bekymringsmelding hjem til foreldrene.
— Dette har fokus hos oss og vi i samfunnsmedisinsk avdeling er bekymret. Vi har søkt staten om penger til å få et bredere folkehelseperspektiv inn i møtet med tredjeklassingene. Slik det er nå, kan innholdet i brevene variere fra skole til skole. Det er viktig at personell som jobber med dette har god kompetanse. Dette er et vanskelig tema, sier Paulsen.
Utfordring
Ledende helsesøster ved Sentrum/Lund helsestasjon, Marit Høy Knudsen, sier det er en utfordring å snakke om fedme.
— Det er mange forhold som spiller inn. Det kan dreie seg om kultur, økonomi og kunnskap hos den enkelte familie. Noen kan lett komme i forsvar når vi tilbyr en samtale om barnas levesett, mens andre er veldig takknemlige. Overvekt og fedme er skambelagt i vår kultur som er stadig mer fokusert på kropp, sier Høy Knudsen.
Fastlegen
Når helsesøster har registrert vekt og høyde, regnes tallene om til en kroppsmasseindeks for barn. Foreldre til barn som defineres som overvektige får brev om dette fra helsesøster eller blir kontaktet via telefon.
— Nå er det jo slik at de aller fleste barna har en normal vekt. I de tilfellene vi kontakter foreldrene, legger vi ved forklaringer på hvordan tallene skal tolkes og hva de betyr. Det er tre nivåer av overvekt. De kalles overvekt, fedme og alvorlig fedme. På de to siste nivåene kobles fastlegen inn, sier Høy Knudsen.
- Forby reklame for sukkerprodukter
Overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus mener reklameforbud og en annen prispolitikk er veien å gå for å få ned sukkerforbruk.
— Mitt inntrykk er at fedmebølgen blir kraftigere i tiden som kommer. Dette er ikke noe helsevesenet kan løse, det trengs strukturelle tiltak, sier han.
Nilsen har jobbet med voksne som lider av sykelig overvekt. Overlegen savner en mer offensiv politikk fra myndighetene når det gjelder norske kostholdsvaner.
— Hvorfor er brus billigere enn melk? Hvorfor er det tillatt å reklamere for brus og andre sukkerholdige produkter når barn ser på TV? Vi bruker lite alkohol og røyker lite her i landet. Lav tilgjengelighet og høye avgifter gjør at bruken går ned. Hvorfor ikke tenke slik når det gjelder sukker også? spør Nilsen.
Han mener et godt eksempel er brusautomater som står oppført på skoler.
— Rikspolitikere har overlatt til det lokale selvstyret å bestemme om automatene skal få stå på skolene eller ikke. Lokalpolitikerne har delegert dette videre til elevrådet. Hvilket elevråd tror du går inn for å fjerne brusautomaten på skolen?
Overlegen mener det er viktig at forholdene legges til rette for et sunt kosthold og aktivitet i barnehage og skole.
— Vi vet at sosioøkonomiske forhold spiller en rolle. De som må snu på krona velger kanskje brus fordi det er billigere enn melk. Frukt i skolen er et godt tiltak som når dem som har behov for sunne matvaner. En undersøkelse fra vestlandet viser at en time gymnastikk spiller positivt inn på kondisjon, styrke, evne til å prestere i teoretiske fag og selvfølgelig – vekthold.
Nilsen mener også samfunnet må legge til rette for at barn og unge får tilrettelagte skoleveier som gjør at de velger å komme seg til skolen ved egen hjelp i stedet for å bli kjørt.
— Alle disse tingene henger sammen. Helsevesenet kan ikke gjøre noe med overvekt alene. Alt vi kan gjøre er å forsøke å reparere feil som allerede er begått, sier Nilsen.