FESTBORD: Maten ble donert fra butikker, bakerier og privatpersoner. Etterpå var det så mye igjen at ingen fikk gå hjem uten rester. Foto: Tom Christian Møller

— Litt morsomt at du skrev stille natt, men ikke hellig. Det ble veldig lite stille, og på en annen måte veldig hellig. Ikke kristent, men det var så mye kjærlighet, forståelse og tålmodighet!

Sunniva Haukbjørk Balch-Barth (21) forteller med sin sedvanlige entusiasme om sin åpne, religionsfrie julefeiring på Strandpromenaden i Kristiansand. Du så henne i Fædrelandsvennen på julaften, da hun ba folk hjelpe til. I dag har hun en annen oppfordring.

— Jeg kommer ikke til å være her neste jul, så da kan hvem som helst arrangere. Spør meg, og jeg lærer gjerne bort alt jeg kan. Du skjønner jeg skal til Kenya og se hvordan det har gått med noen prosjekter jeg har vært med på å starte.

Hjelpsomme

I lokalet som rommer 65 personer, fikk de 15 gjestene god plass ved langbordet. Hjelpen kom fra alle kanter.

— Det var så gøy, fordi folk som hadde lest om oss i avisa kom innom for å hjelpe. En mann kom med en bløtekake han ikke trengte, en annen ga 500 kroner. En dame spurte om vi trengte noe, og kom straks tilbake med stearinlys, fakler, servietter og klementiner. Og da bestefar kom innom med julegaven min, sendte jeg han til bakeriet. Jeg liker at alle er involvert, sier Haukbjørk Balch-Barth, som fremdeles sitter igjen med en pose donerte julegaver.

— Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av dem, jeg vil jo gi dem til noen som trenger dem.

Julaften ble imidlertid gaver delt ut og mottatt med stor glede og lite selvfølgelighet.

— Alle fikk pakker. Et par av dem hadde ikke fått noe særlig pakker noensinne. Jeg hørte også noen si: "Jeg har ikke hatt en ordentlig julemiddag siden... jeg vet ikke når".

Nye venner

Maten bestod av donerte juleklassikere som pinnekjøtt, ribbe, røkelaks og gravlaks.

— Jeg måtte nesten tvinge dem som var der til å ta med så mye de klarte hjem. Kakerestene ble gitt til et eldresenter. De ble kjempeglade, får vi vite.

Med tre gitarister, og pianokyndige hender i tillegg, ble det rom for jamming til julematen.

— Det var veldig fint. Mange trengte en venn, og her ble alle kjent med hverandre. Feiringen ble utradisjonell, men vi fikk med oss alt det positive med jul på en eneste dag.