LILLESAND: — Jeg var 18 år, akkurat da jeg skulle slå gjennom. Det ville nesten være bedre å brekke benet, enn å slite korsbåndet, sier Per Mikkel Haldorsen.
Skaden skjedde etter to år i Bergen, hvor han som juniorspiller spilte på Branns a- og b-lag.
Hoppalong
— Hoveddrømmen var fotball, selvfølgelig. Men jeg fant ut at å skrive bøker virket fint. Selv om ikke jeg har erfaring med det, må det være lov å prøve nye ting. Finne ut om vi har noe i oss vi kan formidle videre, sier han.
Drøye ti år senere gir han ut barneboken Hoppalong – Dammen med det grønne monsteret". Boken er illustrert av forfatterens mor, Mary Ann Haldorsen, og trykket av Birkeland Trykkeri. Inspirasjonen kommer hjemmefra.
— Lillebroren min ble kalt Hoppalong, men boka er basert mer på meg. Ordbruken er tøysete og morsom, men samtidig har historien skjulte temaer som det å ta vare på hverandre, sier Haldorsen, som ikke har planer om å slutte som barnehageleder for å bli forfatter på fulltid.
Bevarer barnet i seg
— Slutter jeg der, er jeg redd for å miste barnet i meg. Man må være litt klovn. Jeg tror at hver gang vi ler, kommer barnet i oss fram. Det er en god følelse. Humor er viktig. Vi må smile så lenge vi lever, oppfordrer Haldorsen.
Vennene kommer med delte reaksjoner på at han har begynt å skrive barnebøker.
— Noen synes det er gøy og spennende, mens andre har et lite smil på lur. Men alle kommer med gode ønsker.
— Hvordan er det å jobbe med sin egen mor?
— Det har gått veldig greit. Hun prøver å si at hun ikke orker, men hun gjør det likevel. Jeg tror hun blir med videre om dette blir en serie, sier bokdebutanten, som nå drømmer om å videreutvikle ideen med flere bøker, film og Hoppalong-produkter.