LILLESAND: – Det at vi på øya eier kapellet selv, gjør nok at vi føler en ekstra nærhet til dette huset. Faktisk vet vi ikke om andre steder der de har en tilsvarende ordning. Mange tropper opp på dugnad. Oppslutningen om basarer og loppemarkeder er god og bringer oss inntekter. I tillegg leier kommunen kapellet til gudstjenester. Så det går rundt, sier Lars Bjørn Engemyr, Øystein Børresen og Anders Thomassen.
De tre sitter i kapellstyret. Engemyr har vært leder i 29 år!
På "feil" side
– Vi burde vel snart få inn noen yngre i styret, før det gror mose på oss, ler Thomassen. Smilet er aldri langt unna. Når vi skal avbilde trioen nede i benkeradene, blir Thomassen spøkefullt bekymret.
– Neimen, du har jo satt deg på feil side av midtgangen! Hvordan skal dette gå? sier han til Engemyr.
For det har mer eller mindre blitt slik at de fra øvre og nedre del av øya har valgt hver sin side i det lille kapellet. Skjønt lite og lite, da bygningen ble innviet til bedehus i 1884, skal det ha vært 3-400 innenfor dørene.
Med én konfirmant
Mange ønsket å bygge bedehuset om til kapell, og i 1901 ble det ja ved kongelig resolusjon. Og det er utstyrt som en liten kirke, med sakristi og våpenhus, vakker altertavle, orgel på galleriet og kirkeklokke.
– Her trekker vi fremdeles i snora, ingen trykking på en knapp her, sier Engemyr.
Kapellet har søndagsskole og månedlige gudstjenester, med prost eller prest på prekestolen. Konfirmantgudstjenester har man også, med helt ned til én ungdom i hvit kittel. Man har også prøvd seg i friluft, med mye regn som resultat. De måtte trekke innomhus. Musikerne i Kolekvinten hadde kommet ut fra Lillesand i åpen båt. Det bare rant av dem der de sto og spilte, minnes Thomassen.
Pruter oppover
De tre er imponert over pengene som har kommet inn på basarer og loppemarkeder, i regi av dameforeningen. Der er det mange som pruter oppover i stedet for nedover!
– Det er utrolig hva de får solgt! Men det er en del riktig fine ting også, sier de. Og pengene trengs. En ny messehagel står på programmet.
– Men vi ønsker å ha det slik det er, med et kapell eid av bygdas egne folk. Da bestemmer vi selv, sier de tre.