KRISTIANSAND: — Hvis vi gjør dette feil, kan det få utilsiktede negative konsekvenser for pasientene, sier Lars Dahlen, helse- og sosialdirektør i Kristiansand.

Han frykter at brukere innen rus og psykiatri i verste fall kan bli kasteballer i systemet når samhandlingsreformen skal utvides til å gjelde denne gruppen.

I dag betaler kommunen deler av regningen når en av innbyggerne blir behandlet på sykehuset. I det pasienten er ferdig behandlet, er han kommunens ansvar. Blir han likevel liggende på sykehuset, må kommunen ut med 4000 kroner i døgnet.

Kommunenes Sentralforbund har advart mot uklare ansvarsforhold og forsømte pasienter hvis denne finansieringsformen også skal gjelde psykisk syke.

Eget opplegg

Kristiansand kommune prøver nå å bli pilotkommune og få testet ut et eget opplegg for hvordan pasienter innen rus og psykiatri skal følges opp. På denne måten vil de unngå at dagens finansieringsordning blir brukt på denne gruppen.

Det er nemlig langt vanskeligere å fastslå når en pasient med psykisk lidelse er ferdig behandlet, sammenlignet med en pasient på et somatisk sykehus.

— Faren med å bruke dagens opplegg er at vi kan få en uheldig virkning der pasienter blir skjøvet på. Sykehuset sier at dette kan ikke vi ta, mens kommunen sier at dette kan ikke vi ta. Det vil pasientene tape på, sier Lars Dahlen.

Aller helst vil han at kommunene overtar ansvaret for de som trenger behandling innen rus eller psykiatri. Det vil si at kommunen sitter på pengene og kjøper tjenester som trengs til behandling.

Skal samarbeide

Forslaget Kristiansand kommune jobber med er derimot mer moderat. I Kristiansand er det allerede etablert en egen gruppe der det sitter representanter fra både kommunen og avdeling for rus og psykisk helse ved sykehuset.

Denne gruppen kommer fram til et behandlingsopplegg for pasientene. Det skal hindre at psykisk syke blir kasteballer i systemet.

— Pasientene vil bli vinneren siden kommunene og sykehuset forplikter seg til en god pasientbehandling, sier Lars Dahlen.

KS ønsker at modellen fra Kristiansand blir testet ut som et pilotprosjekt før rus og psykiatri blir en del av samhandlingsreformen.

— Alternativet er at vi kan få tredd ned en finansieringsmodell som ingen vet effekten av. Det er ikke bra, sier Lars Dahlen.

Blir vurdert

Helse- og omsorgsdepartementet har ennå ikke bestemt seg for når de skal utvide finansieringsordningen i samhandlingsreformen.

— Kommunene er opptatt av å ikke innføre dette nå og heller kjøre piloter, mens brukernes organisasjoner vil ha det på plass så raskt som mulig. Her må vi gjøre en avveining, sier statssekretær Kjell Erik Øie

Han presiserer at samhandlingsreformen i dag gjelder for rus og psykisk helse, men at de økonomiske virkemidlene ikke er på plass.

— Det betyr at kommune og sykehus sikrer at samarbeidsavtalene inkluderer samarbeidet om psykisk syke. Det er her det viktigste redskapet ligger.

Øie er enig i at deler av finansieringsformen innen somatikk kan være vanskelig å overføre til psykiatri og rus.

— Hadde det vært helt likt, hadde vi innført ordningene samtidig. Når vi ikke gjorde det, er det fordi vi så at dette feltet er mer komplekst