KRISTIANSAND: Demokratenes leder har skrevet en interpellasjon til ordføreren hvor han ber byens politiske toppleder vurdere å innføre en dusørordning.

— Jeg ønsker at byens borgere engasjerer seg i arbeidet for å beholde Kristiansand fin og flott uten tilgrising av tagging. Innfører man dusør blir trolig folk mer observante og ser at det lønner seg åbidra med tips slik at såkalte signaturer blir avdekket, sier Kleppe.

Kamera og vasking

Gruppeleder i Fremskrittspartiet, Tor Utsogn, ønsker mer kamera og videoovervåkning for å ta taggere, mens ordfører Arvid Grundekjøn vil se at taggerne vasker vegger til spot og spe.— Problemer er bare at overvåkning er strengt lovregulert og det er en lang søknadsprosess. Ordføreren kan heller ikke glede seg over å se taggere vaske vegger dersom de ikke blir tatt, sier Kleppe.

Broer, underganger, bussbuer og bygninger rundt om i Kristiansand tilgrises av tagging. Samfunnsproblemet ble i går satt på dagsorden da kristiansanderen Erik Overgaard tok Fædrelandsvennen med på en taggersightseeing i Kristiansand.

I artikkelen utfordrer Overgaard byens ledelse til å sjekke ut dusørordninger som byggeiere i Oslo har innført i kampen mot tagging. Samme tiltak er forsøkt både i Bergen og Tromsø. I sistnevnte by har politiet selv utbetalt dusør til tipsere som har bidratt med informasjon som har ført til oppklaring.

— Vi vet at privatpersoner og byggeiere står klar til å bidra dersom man innfører en dusørordning i Kristiansand. Derfor synes jeg kommunen bør slå til. Jeg tror det vil være lurt om bystyret nedsetter en gruppe som kan utrede en dusørordning og finne ut hvordan det kan løses i praksis, sier Kleppe.

- Bekymringsfullt

Vidar Kleppe synes også det er bekymringsfullt at politistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo, uttaler at bekjempelse av tagging ikke er en prioritert oppgave for politiet.— Dette bekymrer ikke bare Demokratene, men også store deler av byens borgere. Noe må rett og slett gjøres med skadeverket som taggingen utgjør, sier Kleppe.

Kristiansand kommune bruker årlig over én million kroner på å fjerne tagging fra bybildet. I fjor ble budsjettet sprengt med omkring 150.000 kroner.

— Trolig brukes det enda mer penger om man tar med lønninger til de ansatte i tillegg til alt griseriet som skjer på skoler og andre offentlige bygg. Dette er penger som heller kunne blitt brukt på lovpålagte oppgave innenfor helse, oppvekst og frivillighet. Investerer man i lag og foreninger så får man mangedobbelt igjen. Det er trist å bruke penger på dette, sier Kleppe.