DYPE SPOR: Seks centimeter viser tommestokken. Sporene på Ivelandsvegen nedenfor Jeppestøl er dype. Foto: Finn Ole Honnemyr
SNART IS: Her samler snart isen seg, beboere på Jeppestøl frykter hva som da kan skje. Foto: Finn Ole Honnemyr

— Jeg så at veivesenet uttalte at de reasfalterer når sporene blir over 2,5 centimeter dype. Her oppe er de altså over dobbelt så dype. Det kan bli farlig, sier Finn Ole Honnemyr.

I over 30 år arbeidet han i veivesenet og Mesta. Han kan mye om vedlikehold.

Snøen samler seg

— Med så dype spor blir brøyting vanskelig. Mye snø blir liggende igjen, og vi vil få vanskelige forhold til vinteren. Men farligst er det på høsten når vannet som renner i sporene fryser. Da skal det lite til før ulykken er ute. Jeg frykter det verste, sier han.

Honnemyr forteller at bilen allerede på tørr vei vingler fra side til side opp de bratte, svingete og altså sterkt sporete bakkene fra Omdal Sag til Jeppestøl.

I forrige uke laget Fædrelandsvennen en sak på "elver i veien" og hvor sporete veiene er mange steder. Da uttalte veivesenet at de asfalterer på nytt når spordybden er over 2,5 centimeter i snitt på strekningen.

Ingen løfter

Leder for veiavdelingen i Vest-Agder, Inger Ann Fidjestøl, sier nå dette:

— Vi måler hele strekningen. Det er når snittdybden er over 2,5 centimeter vi reasfalterer. Derfor kan enkelte områder ha dypere spor, sier hun.

Fidjestøl sier det er lett å være enig i at en vei med seks centimeter dype spor, som fylkesvei 4034 opp Jeppestølkleivene, burde hatt bedre asfalt.

— Vi skulle gjerne asfaltert mer. Noen steder gjør vi ekstratiltak for å redusere spordybde. Jeg kan ikke si om vi skal gjøre det i det aktuelle området, men hvis folk melder inn til oss, vil vi se på saken, sier hun.