MANDAL: Fiskeren ble varetektsfengslet for uprovosert å ha skallet til to menn utenfor Grand restaurant på torvet i Mandal slik at begge falt i gaten. Den ene mistet bevisstheten, fikk brudd i ei fortann, hoven overleppe og sår på tannkjøttet. Den andre fikk flere spark i kroppen mens han lå på bakken, og han ble påført hjernerystelse, kutt i bakhodet og sår i munnpartiet.Da mandalitten ble varetektsfengslet, hadde han 126 åleruser i sjøen. Selv om familie og venner hjalp til med å berge rusene, ble seks ødelagt fordi de hadde ligget for lenge i sjøen, mens 11 ruser ikke ble funnet. De 17 ødelagte rusene medfører et tap på 11.900 kroner, mens tapt arbeidsfortjeneste er beregnet til 21.600 kroner, totalt 33.500 kroner.Ingen av de to som ble skallet i november 1999 kjente fiskeren fra tidligere, og gjenkjente ham ikke i retten. Det ble ikke ført vitner, men dørvakten ved restauranten hadde opplyst til den ene av de skadde at voldsmannen trolig var fiskeren fordi han ble kastet ut tidligere på kvelden på grunn av bråk og beruselse. Dørvakten mente det tydet på at fiskeren kunne være voldsmannen siden det passet med beskrivelsen om langt hår. Den ene skadde syntes han husket en mann i rødt og gult, men det er ikke registrert at fiskeren var kledd i de fargene. I rapporten fra pågripelsen er det ikke rapportert at fiskeren hadde merker etter slagsmål.Fiskeren hevder at han ikke kan huske noe som helst fra kvelden etter at han ble kastet ut av restauranten. At han tidligere er dømt for vold, mener han ikke umiddelbart kan knytte ham til episoden utenfor Grand.Påtalemyndigheten hevder varetektsperioden ikke var urimelig lang sett i forhold til tiltalen. Dessuten mener politiet at få andre enn fiskeren har langt hår i Mandal, og hevder at ingenting tyder på at fengslingen har gitt fiskeren psykiske eller sosiale skader. Det er også påpekt at fiskeren hverken påkjærte kjennelsen om varetektsfengsling eller forlenget varetektsfengsel.Herredsretten har pekt på at fiskeren ble frikjent fordi det ikke var ført bevis utover enhver rimelig tvil om at han kunne identifiseres som voldsmannen. Samtidig vises det til at mangelen på bevis ikke baserte seg på opplysninger om at voldsmannen kunne vært en annen enn fiskeren. Når fiskeren ikke kan bevise at han var uskyldig, vil ikke herredsretten være med på å gi erstatning.