LILLESAND: — I fjor sendte vi ut regninger for 70.000 kroner. Dessverre er Lillesand kommune en av den som synder. Det koster å rykke ut og utrykninger sliter på mannskapet og undergraver respekten for brannalarmen. Unødige alarmer koster oss 250.000 kroner i året og det er mye penger for oss. Spesielt når vi får mindre penger gjennom budsjettene, sier brannsjef Magne Søraa i Lillesand.Lillesand brannvesen foretok i fjor 101 utrykninger (87 i 1998), derav 10 til bygningsbranner, fire til pipebranner og 19 til trafikkulykker. 52 (39) av alarmene førte til såkalte unødige utrykninger, det dreier seg om brannalarmer som enten er utløst med vilje eller på grunn av uforsiktighet. Søraas' fire brannlag og 20 mann har fire ganger så mange unødige utrykninger som antall branner.Stort bedre er det ikke i Grimstad, som i fjor fikk 176 (150 i 1998) unødige utrykninger av i alt 303 (253) brannutrykninger. Totalt hadde de 997 (942) utrykninger. Grimstad brannvesen har 279 trygghetsalarmer i tillegg til vannlekkasjeovervåking og innbruddsalarmer og har dermed en høy utrykningsfrekvens.Vurderer betaling

Belastningen på brannmannskapene blir ekstra stor når så mange av utrykningene er unødige, sier brannmester Kai Ove Ommundsen, som også vurderer å innføre en pris for unødige utrykninger. - Det må bli et av tiltakene vi må vurdere. Vi må ha ned antall unødige utrykninger, som er et generelt problem. Informasjonen må også bli bedre. I Grimstad ligger studenthjemmene på toppen av listen over unødige alarmer og på disse stedene er det vanskelig å finne noen som kan stilles til ansvar for alarmene, sier Ommund sen.I Lillesand er skolene, institusjonene og Møllegården verstingene. I følge Magne Søraa er brannalarmen i Møllegården leilighetskompleks flere ganger utløst for gøy av festende ungdom. I disse tilfellene har brannvesenet anmeldt forholdet til politiet. En god del brannalarmer ble også i fjor utløst av håndverkere, vaskepersonell og pizzastekere.Også Birkenes kommunes brannvesen har problemer med unødige alarmer, men skiller ikke mellom falske og unødige alarmer i sin fjorårsstatistikk som viser 13 falske alarmer av totalt 31 utrykninger. Birkenes hadde ingen husbranner, men tre skogbranner og fire pipebranner.Arendal brannvesen, som dekker Arendal, Tvedestrand og Froland, registrerte i fjor 288 unødige alarmer på tilsammen 620 brannutrykninger. Heller ikke i Arendal har det lykkes å få antall unødige alarmer til å gå ned.Ingen dødsbranner

Ingen av de ovennevnte kommunene hadde dødsbranner i fjor, men antall assistanser ved trafikkulykker økte kraftig i alle kommunene. Og trafikkulykkene skjedde stort sett på E 18. I Grimstad førte to av i alt 14 bygningsbranner til totalskade.I Lillesand var brannen i Lillesandsbruket den verste, mens brannen i Nidarågården voldte Arendal brannvesen størst problemer blant de 42 registrerte bygningsbrannene i fjor - rundt samme antall bygningsbranner som de to foregående år.Antall falske alarmer, telefonisk melding om branner som ikke eksisterer, er gått noe ned ved alle brannstasjonene. I Grimstad var det i fjor fem falske brannalarmer og i Arendal 23. Lillesand har ikke registrert falske alarmer.