GRIMSTAD: Sin første buebro konstruerte Tveit som ung student ved NTH i Trondheim. Brotypen var kjent fra før, men Tveit fant en ny måte å gjøre det på og kan smykke seg med å ha konstruert verdens smaleste buebro.— En buebro vil bare bruke halvparten av den stålmassen en vanlig bro vil, så den vil bli billigere å bygge. Den er smal og ruver lite i landskapet og den er lett å konstruere slik at trafikk kan gå under den, forteller 69-åringen entusiastisk.To broer i Norge bærer Tveits «signatur» - en på Vestlandet og en i Steinkjer.- Men dersom disse broene er så bra, hvorfor er det ikke flere som bygger dem? - Det er et godt spørsmål. De er vel kanskje ikke så veldig kjent da, og så er de litt vanskeligere å konstruere, men altså mye billigere å bygge, sier Tveit.Buebroene har sin begrensning i at de ikke kan være særlig lange. Spennvidden varierer fra 100 til 300 meter.- De er ideelle til å gå over kanaler. Siden de er så slanke kan man, dersom trafikkmengden øker veldig etter at broen ble bygget, bare bygge en ny en ved siden av. De ødelegger ikke landskapet.- Men hvorfor så opptatt av denne broa?- Når du forstår en brotype som kan være til stor fordel for menneskene, så er man forpliktet til å vise det fram. Prøve å «spre budskapet», sier «buebromisjonæren». Som altså for egen regning har kjøpt seg Interrailbillett og legger ut på turné til 13 land over hele Europa.Når han kommer hjem, på vårparten en gang, skal han legge ut buebro-informasjon på Internett. I tillegg har han skrevet en artikkel som skal publiseres i et kinesisk tidsskrift