OSLO: — Jeg har bevisst valgt å ikke holde noen høy profil i debatten på Sørlandet etter sist stortingsvalg. Men nå kommer jeg til å bli mye mer synlig lokalt, sier Eriksen.

I går overtok hun som KrFs faste representant fra Vest-Agder på Løvebakken, etter Jon Lilletuns bortgang for tre uker siden. Både partifeller i KrF - med Dagfinn Høybråten i spisen - og politiske motstandere ønsket henne velkommen.

Lokalt blikk

Men selv om norske styrker til Libanon var grunnen til at de folkevalgte trådte sammen i går, gjør Eriksen det klart at hun fra nå av kommer til å kjempe for lokale saker i en helt annen grad enn før. Og innrømmer at hun ikke har spilt noen stor rolle i samfunnsdebatten på Agder i det siste.

— Som nestleder i KrF uten stortingsplass har jeg valgt å konsentrere meg om den nasjonale debatten. Også for ikke å tråkke i bedet til de som ble valgt til Stortinget fra Sørlandet.

— Men som nestleder i KrF kunne du vel vært mer aktiv også lokalt?

— Jo, men jeg har ikke hatt noen politisk plattform lokalt etter at jeg falt ut av Stortinget sist høst. I stedet har jeg prioritert å bygge opp tillit og innflytelse i KrF og på den nasjonale scenen. Det tror jeg er en investering som Sørlandet nå vil nyte godt av. Ved at jeg kan tale landsdelens sak med større tyngde.

Ingen snarvei

Eriksen vil imidlertid ikke komme med noen programerklæring allerede nå for hvilke lokale saker hun vil jobbe mest med de neste tre årene på Agder-benken. Men som nestleder i kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen vil hun få en hånd på rattet i prosessen med å realisere universitet i Agder.

— Ellers vil jeg tenke litt før jeg låser meg fast til spesielle kampsaker, sier hun.

En av sakene hun imidlertid vil måtte jobbe mye med både lokalt og nasjonalt, er KrFs fortsatt svake stilling. Et katastrofalt dårlig lokalvalg for tre år siden ble fulgt av et tilsvarende stortingsvalg i fjor høst. Og fremdeles ligger partiet og vaker rundt fem-seks prosent oppslutning på meningsmålingene.

Men Dagrun Eriksen har ingen kjappe løsninger som vil føre velgerne tilbake rundt neste sving.

— Vi har overhodet ikke panikk over at vi ligger der vi gjør. Selvsagt hadde det vært hyggelig med flere positive målinger, men dette er en langsiktig jobb.

— Nå har dere skrapt mot grunnfjellet i tre år. Når må omslaget komme?

— Dette vil fortsatt ta tid, og du får ingen årstall eller prosentsatser av meg. Vi jobber med å sette saker på dagsorden, og det har vi klart for eksempel når det gjelder spilleofre og eldresaken.

Omsvermet

Til tross for dårlige målinger har KrF vært et omsvermet parti i sommer. Aps Trond Giske har invitert partiet med i den rød-grønne fløy. Og til tross for gode målinger vil Frp og Høyre fortsatt trenge KrF for å kunne mønstre flertall. Men Eriksen holder begge fløyer på avstand.

Selv om hun innrømmer at KrF en gang før neste stortingsvalg vil måtte velge side.

— Vi vet at vi til slutt må si hvilken vei vi vil samarbeide. Men nå fokuserer vi på KrF for å gjenreise partiet.

— Men frister venstresidens fellesskap eller høyresidens valgfrihet mest?

— Vi mener de beste løsningene finnes i sentrum. Og kommer til å samarbeide med de som kan gi oss mest igjen politisk. Men det er klart at vi har felles verdier med venstresiden i sosialpolitikken og med høyresiden i valgfrihet og en del næringspolitiske spørsmål, sier Eriksen.

Ingen nybegynner

Dagrun Eriksen har allerede møtt på Stortinget i til sammen seks og et halvt år.

Da Kjell Magne Bondevik dannet sentrumsregjeringen i 1997, ble Jon Lilletun kirke- og utdanningsminister. Dagrun Eriksen møtte da som vara for Lilletun i to og et halvt år.

Ved valget i 2001 kom hun så inn på fast plass, men falt ut igjen fire år senere.