ÅSERAL: — Vi er ikke interessert i å subsidiere infrastrukturen på Bortelid i særlig grad. Aktørene på stedet må ta den økonomiske hovedbyrden, sier ordfører Jørgen Åsland.Et slikt standpunkt får mange til å reagere:- Det virker ikke som kommunen forstår betydningen av det som skjer på Bortelid. De er mer opptatt av hva de kan få inn av penger enn selv å bidra økonomisk.Det sier Trond Egil Åknes, leder for Bortelid Fjellpark og Bortelid Utmark. I disse to selskapene sitter grunneierne på Bortelid.Avdelingsleder for teknisk sektor i Åseral kommune, Lars Odin Engeli, anslår at kommunen årlig får inn om lag tre millioner kroner i kommunale avgifter fra Bortelid-området. I tillegg kommer skatteinngangen som de lokale snekkerne har av hyttebyggingen.Fædrelandsvennen har snakket med en rekke aktører om hvordan kommunen lar grunneierne og hytteeierne betale det meste av infrastrukturen på Bortelid.I rent tilskudd betaler kommunen 25.000 kroner i året til å løypeoppkjøring. Ut over det har kommunen sammen med grunneierne satt opp internettforbindelse til stedet.- Det er greit nok. Men ettersom kommunen hele tiden sier at dette skal bli en turistkommune hele året, må de forstå at det skal mer til. Folk trenger aktiviteter, som tilrettelagte fiskeplasser eller balløkker, påpeker Åknes.I stedet er det altså grunneierne, utbyggerne og hyttefolket som i all hovedsak sørger for penger til infrastrukturen på stedet. Selv om kommunen har forskuttert vann- og kloakkutbyggingen på stedet, er også dette noe aktørene på Bortelid på sikt må betale. Må betale

— Det jeg som utbygger gjør er å betale 25.000 kroner til kommunen per boenhet. Så er det opp til kommunen hva disse pengene skal brukes til, sier Jørn Moum.Bare for utbyggingen på Hålo (rett ved alpinsenteret) må utbyggeren, altså Moum, ut med tre millioner kroner til kommunen.Det kan komme så mange som 3300 hytter de neste årene, som utbyggerne i så fall må betale en skatt på 82,5 millioner kroner til kommunen for.Pengene havner på konto i kommunen, som bestemmer hvordan disse skal brukes på Bortelid.- Pengene skal brukes i et samarbeid med næringslivet på Bortelid, sier Engeli.- Hva om det oppstår uenighet, hvem bestemmer da?- Vi har vetorett, sier Engeli.Så langt er det bestemt at pengene skal gå til en gang- og sykkelsti på Bortelid.Til sammen 1500 hytter kan komme langs den nye veien mellom Bortelid og Ljosland. Penger fra utbyggerne og hyttefolket skal i stor grad stå for finansieringen av veien.- Hva skjer med veiplanene dersom de 300 hyttene på Rysefjell blir stanset?- Det har vi ikke tenkt på i det hele tatt. Vi sier at det feltet kommer. Hytteutbyggerne skal være med å betale for veien, sier Engeli. Forstår ikke

— Det som er merkelig er at kommunens politikere ikke forstår hvor viktig det er at også de bidrar med midler på Bortelid, og ikke bare dytter alt over på oss som driver på her oppe, sier en av grunneierne, Alexander Skeibrok.Han betegner utviklingen som svært positiv i området:- Skitrekket blir stadig bedre, og butikk har vi fått. Men fortsatt kan løypetilbudet bli bedre, sier han.Skeibrok har ingen forklaring på hvorfor kommunen bare henter penger ut av Bortelid, fremfor å gi noe tilbake.- De er visst redde for pengene sine. Åseral har råd til å ivareta alle sine tre skisentre på en bedre måte, mener han.Åknes mener kommunen har altfor stort fokus på ren hyttebygging.- Når den nye kommunedelplanen kommer, er det å håpe at kommunen tar våre innspill om en mer balansert utbygging. Her trenges infrastruktur som for eksempel fiskeplasser og balløkker som gir opplevelser, sier Åknes.Han mener Åseral kommunen har masse å lære av Bykle og Sirdal, som er langt ivrigere til å bidra økonomisk til infrastruktur.Den største grunneieren i området, Knut Repstad, sier seg fornøyd med kommunens innsats, i alle fall hva planlegging angår.- Likevel kan alt jo bli bedre, sier han om kommunens interesse for å bidra økonomisk til Bortelid. Må ha infrastruktur

— Hvis utbyggingen blir så stor som kommunen legger opp til, blir aktiviteten enorm der oppe. Det går helt greit, så lenge infrastrukturen og fasilitetene rundt bygges ut, sier grunneier Asbjørn Bortelid.Han eier området der det nye hyttefeltet Hålo skal bygges. Veien opp til området har vært omstridt.- Veien opp til hyttefeltet har skapt et sår i naturen som jeg gjerne skulle vært foruten. Men det er ikke lett å lage vei uten inngrep, sier Bortelid.jarle.martinsen@fvn.no