SØGNE: — Jeg tenker på det hver gang jeg kjører forbi, sier botaniker Per Arvid Åsen på Agder naturmuseum og botaniske hage til Fædrelandsvennen.

I Lindelitjønna i Søgne vokser en vannplante i perfekt sirkel midt ute på vannet. Diameteren på sirkelen er omlag 10 meter.

Slik har den vært i flere tiår uten at noen eksperter med sikkerhet kan forklare hvorfor. I Søgne har sirkelmysteriet fra tid til annen blitt gjenstand for mye folkesnakk. Teoriene har vært mange, men svarene få. Fædrelandsvennen tok en ringerunde for forsøke å få svar på mysteriet.

— Jeg la merke til denne planten allerede i 1984. Også den gang dannet den en fin sirkel, uten at jeg kan svare på hvorfor den er blitt slik, sier Åsen. - Sopp vokser gjerne i såkalte hekseringer, men jeg har aldri sett vannplanter vokse på denne måten.

Kan det være noe utenomjordisk som har laget sirkelen?

-Hehe, nei, det tror jeg så avgjort ikke. Men jeg har som sagt lagt merke til det samme som deg, at den er veldig symmetrisk, sier botanikeren, før han tipser om at hobbybotaniker Jostein Andreassen i Søgne kanskje vet hvilken plante det dreier seg om.

Helt utrolig, og ganske pussig

Jostein Andreassen blir ivrig i telefonrøret da han hører ordet Lindelitjønna, og skjønner straks hva vi er ute etter.

— Ja, denne planten er ganske utrolig. –Jeg mener at jeg la merke til den allerede på 60-tallet, sier hobbybotaniker Andreassen.

Hva heter planten?

Den store planteboka blir funnet frem, og Andreassen konstaterer kjapt at det dreier seg om Botnegras. Lobelia Dortmanna på latin.

— Det er ingen sjelden plante, og den finnes flere steder i Søgne. Men jeg kjenner ikke til at den vokser på denne måten andre steder, forteller planteeksperten.

Den svært planteinteresserte Jostein Andreassen var såpass nysgjerrig på hva slags plante det dreide seg om, at han i 2001 svømte ut i tjønna for å undersøke den nærmere.

— Jeg fant ut at det var bunnforholdene som gjorde at planten vokste i sirkel. På de dypeste stedene kommer ikke selve blomsten opp. Mudderbunnen danner en sirkel på akkurat dette stedet i tjønna. Der sirkelen på bunnen er, står flotte hvite blomster opp cirka førti centimeter over vannoverflaten i blomstringsperioden, sier Andreassen.

Tjønna er ellers mellom 5 og ti meter dyp, anslå Andreassen.

— Det blir jo alltid litt folkesnakk når noe er så spesielt, men jeg tror dette har en helt naturlig forklaring. –Altså at bunnen er formet på denne måten.

Men hvordan ble bunnen av tjønna slik?

Det er jeg mer usikker på, sier hobbybotanikeren. Men jeg tror det er ganske tilfeldig.

Hva tror du?