Ifølge Dante er den femte sirkelen i Helvete stedet der vi gretne og late havner når vi en dag dør av sinneattakk fordi nettverket ligger nede nok en gang. <p/> Det er i det minste en trøst at Dante skrev dette før datamaskiner og nettverk ble oppfunnet, og at han sikkert ville ha opprettet en tiende sirkel i Helvete for ubrukelige internettleverandører og ukyndige folk på hjelpelinjer om han bare hadde visst om dem. I hvert fall om Dantes eget nettverk falt ned for tiende gang. <p/> Det finnes ingenting i verden som får meg mer ilter enn at ting som burde ha virket ikke gjør det, i hvert fall når jeg mistenker at dette skyldes udugelighet og uvitenhet, enten fra andres eller min egen side. Jeg er, som du skjønner, ofte sint. <p/> Som spillanmelder er jeg nemlig som regel avhengig av at nettverk fungerer når jeg skal gjøre jobben min. Men særlig peiling på nettverk har jeg ikke. Jeg mener at å levere nettverk er det samme som å levere et hvilket som helst annet verktøy. Det skal virke. Ingen unnskyldninger gjelder. Punktum. Skal en snekker behøve å vite hvordan sirkelsaga hans er satt sammen? Nei. Han vil bare at sirkelsaga skal virke. Det er ikke annerledes med datautstyr og den slags. <p/> Hva har alt dette med AC/DC å gjøre? Tja. Egentlig ikke så mye. Annet enn at jeg forsøker å skaffe meg billetter til diverse konserter som dette gudbenådede bandet skal avholde i vår avkrok av verden, Europa. Og foreløpig ikke har lyktes. <p/> Jeg har hatt et forhold til AC/DC siden jeg satt på rommet til en av nabogutta og fikk høre Let There Be Rock en eller annen gang på 80-tallet. I 1991 hadde jeg sjansen til å høre dem i Sydney, men hadde allerede kjøpt flybilletter til New Zealand. Da jeg noen år etterpå trente og var mjuk i hoftene, sparket jeg meg mye i skallen for denne feilprioriteringen. New Zealand var bare fullt av sauer likevel. I 2000 spilte AC/DC i Oslo. Da var jeg sjuk. Jeg bestemte meg for at jeg bare Skulle ha billetter neste gang jeg fikk sjansen. Det gikk åtte år. <p/> Mandag morgen, på jobb, styrtet jeg dermed til nettsidene for å kjøpe to stykk billetter til Oslo. Det vil si, det tok meg 20 minutter å logge på jobbmaskinen, det finnes jo alltid ett eller annet som skal oppdateres, men jeg kom meg da utpå litt på overtid. Selvsagt var trykket stort, og jeg ble satt i ventekø sammen med resten av dere. <p/> Så. Etter lang tids tromming med fingrene. Ble jeg kastet ut. Ett eller annet med at sikkerhetsinnstillingene på pc-en ikke ville slippe meg gjennom til billettsidene, eller noe sånt. Jeg skjønner ikke noe av sånne ting, men jeg skjønner når jeg skal hive meg på bussen og hjem, for jeg har forlengst gitt opp å endre på noen av de paranoide innstillingene jobb-pc-en min er satt opp med. Jeg har altså aldri vært kyndig på det feltet. <p/> Hjemme fyrte jeg opp min egen pc. Havnet i ventekø. Lenge. Men så: <p/> Halleluja! Jeg kom inn til sist! Jeg fikk beskjed om at jeg kunne kjøpe to billetter, tastet inn Visa-nummer og adresse og sånt, lo for meg selv, sang Highway to Hell og trykket på bekreftelsestasten og... Dægger'n. <p/> Der knelte sida, gitt. Jeg fikk ikke betale. Forbindelsen til Billettservice gikk ned hjemme også. <p/> Akkurat da skal folk fra Get, min ikke-internett-leverandør, være glade for at de ikke befant seg i nærheten. Da ville jeg nemlig ha vist dem ekspressveien til det hinsidige og selv ha havnet i den sjuende sirkelen av Helvete isteden, den som er reservert for de voldelige. Ja, det kan skyldes en lokal feil. Ja, det er svært sannsynlig at det skyldes sidene til billettselgeren. Nei, jeg ville ikke ha tatt hensyn til det. <p/> Like etter var konserten i Oslo utsolgt. Jeg står registrert med kansellert kjøp av billetter. Så nær. Så langt, langt unna. <p/> Jeg er medlem av fanklubben, som har forkjøpsrett på én konsert etter fritt valg. Denne forkjøpsretten forsvant med den tapte Oslo-muligheten. For jeg kom ikke gjennom der heller. <p/> Sånn gikk timene. Sånn gikk etter hvert dagene. <p/> For siden mandag har jeg forsøkt å få billett til den første konserten i Stockholm. Til den andre konserten i Stockholm. Icke sa Nicke. Klokka 05.20 en morgenstund, etter å ha vekket den tålmodige dama mi for å lokke med musikalsk vårtur til Frankrike, forsøkte jeg å få billetter til den andre konserten i Paris, men da var nettet hjemme nede igjen. Og denne gangen er jeg sikker på at problemet lå sentralt. Nettet lå fremdeles nede da jeg gikk på jobb. Konserten er nå utsolgt. <p/> Jeg har prøvd å få tak i billetter til Milan-konsertene. No, signore. Og nå sist, for noen minutter siden, fikk jeg vite at Antwerpen var utsolgt. Rott op! Ja, jeg vet at det står på AC/DCs hjemmesider at det er billetter igjen her og der, men det er det ikke, såvidt jeg kan forstå. <p/> Trøsten? At det kommer flere muligheter. London er ennå mulig. Rykter sier at de skal spille i Nederland. Salget er ennå ikke startet for Sveits, Spania og en rekke andre destinasjoner heller. Jeg har til og med vurdert eBay for første gang i mitt liv, men har ennå greid å motstå fristelsen til å kjøpe noe som helst fra de kyniske endetarmsåpningene som kjøper billetter bare for å selge dem videre til grov overpris. <p/> Ja, jeg vet at mye av dette er min feil. Jeg har vært for sein. Jeg har vært for ukyndig. Jeg har tatt unødvendige sjanser. Jeg har nølt. <p/> Men ett eller annet sted må jeg jo få ut frustrasjonen over min egen udugelighet. <p/> Så kan du lure på hva dette hadde med spill å gjøre. Jeg kunne ha diktet opp noe, men må innrømme at unnskyldningen ville ha vært for tynn. <p/> Om ikke annet er det en forklaring på hvorfor jeg bare kommer med én eneste anmeldelse denne uka. Jeg har hatt det for travelt med å skaffe billetter. <p/> Antakelig ender jeg opp med å dra på konsert i Sydney.