KRISTIANSAND: — Jeg var livredd for at hun hadde skadet seg veldig. Jeg er utrolig glad for at hun bare hadde fått det lille skrubbsåret og den kraftige hjernerystelsen, selv om hun ikke har det så godt nå, sier mamma Edda Rykken.
— Er det ganske utrolig at det gikk så bra?
— Et mirakel. Hun har hatt englevakt, rett og slett.
Datteren Marit var ferdig på skolen for dagen og lekte i skolegården med noen venninner. Hun er glad i å klatre, og har mange ganger klatret i det store treet i skolegården.
— Jeg var helt i toppen av treet da det plutselig knakk. Jeg prøvde å ta tak i noen greiner på veien ned, men jeg greide det ikke fordi det gikk så fort, forteller Marit til Fædrelandsvennen.
Marit forteller at hun hadde sittet på ei grein helt i toppen, mens beina hvilte på ei litt lenger nede. Det var da denne greina knakk, at hun mistet balansen. Sekunder etterpå falt hun åtte meter rett ned i asfalten.
— Jeg skreik hele veien ned. Men så husker jeg ikke mer. Jeg besvimte, forteller Marit.
