28. desember 1999 kjører en suv gjennom portene til DnBs tellesentral på Løren i Oslo. Den første porten blir meid ned. Den andre blir stående delvis oppe.
Inne i garasjen blir to vektere overmannet av tre ranere.
De får en av vekterne til å åpne safene. Mer enn 30 millioner forsvinner ut av garasjen. Norgeshistoriens største pengetransportran er et faktum.
Fortsatt er ingen dømt for ranet.
Nå innrømmer Stig Millehaugen (53) å ha organisert og gjennomført rekordranet.
Fikk i oppdrag å lede ranslaget
Ranet ble etter hvert kjent som Millenniumsranet. Erkjennelsen kommer frem i Millehaugens bok «Gjerningsmann». Selv om ranet på Løren er strafferettslig foreldet, forteller han ikke hvem de to andre ranerne var.
Men han forteller at det var han fikk i oppgave å lede ranslaget. Dette skjedde mens han var på permisjon fra soning.
Ranet var godt planlagt. Ranerne hadde skaffet «solid informasjon og skisser» av det som skjedde på området. Ikledd mørke kjeledresser og vernevester gikk ranerne til aksjon. Alle bevæpnet med tohånds- og enhåndsvåpen.
Stig Millehaugen
Omtalt som en av Norges farligste menn. Han er dømt for en rekke ran, gisseltagning og to drap. Han er dømt til lovens strengeste straff: 21 års forvaring.
«Det så voldsomt ut, og det var også poenget. Du blir ikke tatt på alvor om du møter opp i banken kledd som en rumensk gymlærer med en luftpistol i hånden.», forteller han i boken.
Inne i garasjen avfyrte Millehaugen flere skudd. Dette ble gjort for å ødelegge lydkvaliteten på opptaket. Og sørge for at andre holdt seg unna. Selv beskriver Millehaugen ranet som udramatisk, sett fra hans ståsted.
Etter å ha lastet pengene inn i en bil utenfor, kjørte ranerne til Romerike. Der tømte de og fordelte pengene.
Natten til 29. desember ble brukt til å kvitte seg med bevis.
«AG3-en skulle destrueres, klær og fluktbil skulle brennes. Vi visste at vi ville bli mistenkt. Her gjaldt det å kvitte seg med alt av bevisverdier, og å holde kjeft.»
«Avskum og tystere»
Stig Millehaugen ble for alvor kjent gjennom Tveita-miljøet. Et miljø av unge menn som utover 1980- og 90-tallet skulle stå bak flere ran, smugling, narkotikakriminalitet og torpedovirksomhet.
Den kriminelle delen av miljøet sluttet å eksistere rundt årsskiftet 1992–1993, ifølge 53-åringen. Men flere av personene i det organiserte ransmiljøet på midten av 1990- og 2000-tallet kom fra Tveita-miljøet.
Etter at en av de mest sentrale personene i miljøet ble skutt og drept i 1993, så endret miljøet seg, ifølge Millehaugen.
Flere ble «pengeinnkrevere» og «meglere, forteller 53-åringen.
«Dette var en gjeng med avskum og tystere som stjal fra tidligere venner og drev med ren utpressing av ‘ærlige’ tyver. Harmløse kjeltringer som hadde gjort et bra kupp, ble ofte oppsøkt av denne bermen med ‘meglere’», skriver han.
Ifølge Millehaugen samarbeidet de fleste av disse torpedoene med politiet. Dette miljøet fikk, ifølge ham, nærmest et frikort av politiet til å herje med andre kriminelle.
«Om noen var frekke nok til å levere en anmeldelse på en torpedo med kontaktene i orden, endte saken vanligvis med henleggelse, eller i Palme-skuffen, som den ble kalt.», skriver han.
Aftenposten har bedt politiet i Oslo kommentere Millehaugens påstander. De har torsdag ikke klart å svare på vår henvendelse.
Erkjenner bestillingsdrap
I 2012 ble Millehaugen dømt til lovens strengeste straff på 21 års forvaring for drapet på Young Guns-lederen Mohammed «Jeddi» Javed i januar 2009. I tillegg ble en mann med koblinger til B-gjengen dømt for å ha bestilt drapet.
I boken erkjenner Millehaugen drapet.
«Jeg følte meg sikker på at jeg ville unnslippe straffeansvaret», skriver han i boken.
Han ble i 2012 tvangsoverført til Trondheim fengsel.
Han forteller selv at han var psykisk og fysisk utslitt og ville tilbake til kjente trakter. Men ble ikke flyttet til et annet fengsel.
Sommeren 2022 havnet han igjen i offentlighetens søkelys. Da uteble han fra en seks timer lang permisjon fra fengselet. I dagene som fulgte var det en storstilt politijakt.
Etter en drøy uke på rømmen, ble 53-åringen pågrepet ved Østmarka i Oslo. Området han dro til, etter at han rømte fra Sarpsborg fengsel i 1992.
Aftenposten har forsøkt å komme i kontakt med Millehaugen i forbindelse med utgivelsen av boken. Via sin forsvarer, advokat Morten Furuholmen, har han sagt at han ikke ønsker å kommentere boken.