I dette drivhuset skriver Silje Malin Gjertsen (t.v.), Grethe Ruud Åtland og Einar Ruud noe som kan bli norsk jordbærhistorie. Foto: Lars Hollerud
Einar Ruud og datteren Grethe Ruud Åtland har satt flere tusen stiklinger av Rikki III i jorda. Foto: Lars Hollerud
Dette er Rikki III, en jordbærplante som er krysset i Søgne. Foto: Lars Hollerud

Det daglig leder Odd Tore Nøding i Agder Bær snakker om, foregår i et drivhus på Tangvall.

Der, i gartneriet Grethe Ruud Åtland driver, prikles jordbærplanter i tusentall som skal i jorda til våren.

Om planten innfrir forventningene, vil Rikki III bli den første jordbærplanten som er krysset fram i Norge.

I dette drivhuset skriver Silje Malin Gjertsen (t.v.), Grethe Ruud Åtland og Einar Ruud noe som kan bli norsk jordbærhistorie. Foto: Lars Hollerud

— Bærene er økologiske, lekre og søte. De egner seg godt til spising, lagring, sylting og frysing. Størrelsen kan komme opp i 50 gram.

Det sier Einar Ruud, far til Grethe og mangeårig lektor ved landbruksskolen i Søgne.

Krysset to sorter

55 år er gått siden han fikk jordbær av sorten Humi Gento og Senga Sengana fra Tyskland til skolen i hjembygda. Derfra ble Senga Sengana spredd over hele landet og har i årevis hatt kjendisstatus i norske jordbærsenger.

— I mange år senere har jeg krysset disse to sortene for å forbedre bærene. Det begynte med 600 frøplanter, og endte opp med en god krysning som har fått navnet Rikki III. sier nå 84 år gamle Einar Ruud.

— Interessant, sier Vigdis Lærum, frukt- og grøntkoordinator i Forbrukersamvirke Sør.

Følges nøye

— Vi er veldig interessert i kortreiste bær av god kvalitet. Foreløpig har jeg bare smakt på dem og meddelt at vi er positive hvis disse bærene virkelig viser seg å ha god lagringsevne, god smak og fristende utseende, sier Lærum, som koordinerer frukt og grønt i 50 butikker i landsdelen.

Einar Ruud og datteren Grethe Ruud Åtland har satt flere tusen stiklinger av Rikki III i jorda. Foto: Lars Hollerud

De lokalt utviklede og priklete plantene er satt ut på et to mål stort jorde hos torghandler Helge Pettersen i tillegg til et formeringsfelt hos Grethe Ruud Åtland og hennes ektemann Terje Åtland. Stiklingene på det sistnevnte feltet følges tett av Mattilsynet, og skal etter planen selges til våren.

Klima og kompetanse

Også Ivelands tidligere ordfører Ole Magne Omdal følger nøye med på det som skjer på Tangvall.

— Veldig spennende dersom en bærekraftig jordbærplante kan utvikles på Sørlandet. Landsdelen har både klima og kompetanse som gode forutsetninger. At Einar Ruud er dyktig, vet jeg mye om. Han var i sin tid min lærer, sier Omdal, som nå er leder for prosjekt Frukt- og bæråret 2015 på Agder.

Odd Tore Nøding i Agder Bær understreker at planten må gjennomprøves gjennom flere år før Rikki III kan stemples som en nasjonal suksess.