— Nedgangen er ikke overraskende. Dette er en ønskelig utvikling. I mange år har vi arbeidet med å redusere bestanden for å gjøre den bærekraftig, sier Bård Andreas Lassen, rådgiver viltforvaltning i Vest-Agder fylkeskommune.
Elgjaktutbyttet fra jaktperioden 2014/2015 har vært den dårligste på 23 år på landsbasis. Det viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I begge Agder-fylkene har det vært nedgang i antall felte elg. I Aust-Agder ble det felt 937 elg i løpet av elgjakta 2014. Det er 123 færre dyr sammenlignet med året før. I Vest-Agder er det også skutt færre elg - 684 ble felt siste sesong. Det er 73 færre enn året før.
- Jegerne avstår fra å jakte
— Frem til vi ser positive tegn på elgens slaktevekt og produktivitet, så mener jeg at det er lurt å holde fellingskvotene på et nivå som bidrar til at bestanden ikke vokser, sier Lassen.
For å redusere bestanden har det blitt tildelt store fellingskvoter. Dette har medført at tettheten av elg har sunket jevnt og trutt de siste årene. Fra 2013 til 2014 ser det ut til at tettheten av elg ble redusert med omtrent åtte prosent, forklarer Lassen.
Han mener at nedgangen i antall elg som blir skutt kan skyldes to ting.
— Det er vanskeligere jaktforhold fordi det er færre elg, samtidig som enkelte jaktlag bevisst skyter færre elg for å øke bestanden.
— Dersom nedgangen skyldes førstnevnte er dette en konsekvens av den ønskede utviklingen fra viltmyndighetene sin side. Det er imidlertid jegerne som sitter med børsa, og som til syvende og sist avgjør hvor mange elg som felles. Hvis nedgangen i antall felte elg skyldes at jaktlag avstår fra å jakte for å øke elgbestanden, så gir det imidlertid grunn til bekymring. Trolig skyldes nedgangen i fellingstall en kombinasjon av vanskeligere jakt og et ønske om å spare dyr, fortsetter han.
- Negativt
Jo Stein Ånensen i Fidje og Utsogn Utmarkslag jakter elg i Songdalen og Konsmo.
— Jeg synes at fjorårets jaktsesong gikk greit. Det er jo ikke akkurat mye elg, så det er det som det står på. Bestanden er ikke så veldig stor, sier han.Han tror årsaken til nedgangen i elgfellingen kan skyldes at det er blitt skutt for mange elg tidligere.
— Det er vanskelig å si hva som er årsaken, men i hovedsak tror jeg at det har vært litt for hard utskytning tidligere år. Elgen vi har skutt er også generelt mindre nå enn den var tidligere.
— Er det negativt at bestanden går ned?
— Ja, på en måte er det negativt. Før i tiden kunne man gå tur og se litt elg, nå må man nesten bruke hunder for å få fram noen dyr, sier han.
Frykter synkende bestand
Ånensen mener at fellingskvotene ikke bør bli lavere enn det de er nå.
— Jeg kan ikke uttale meg for alle, men fra mitt perspektiv liker jeg at det er litt aktivitet i skogen. Men, det må være sunne dyr, det nytter ikke med radmagre dyr. Det er de sterke dyrene som formerer seg.
Han håper ikke at trenden med at bestanden synker vil fortsette i årene fremover.
— Det ville vært veldig synd. Dette blir styrt sentralt, så da er det jo bare å forholde seg til den gitte fellingstillatelsen. Det er klart at jeg tenker på at jeg ikke vil gjøre noe som fører til at det blir galt for bestanden, jeg ønsker å opprettholde en bestand.
— Lar du bevisst være å felle elg for å spare bestanden?
— Jeg gjør det vi har fått beskjed om å gjøre for å fylle kvoten best mulig.
Ifølge Bård Andreas Lassen var det tidenes tetteste elgbestandi sør på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Fellingsrekorden var i 1994. Da ble det skutt 2725 elg i Vest-Agder.
— Antallet felteelg siden 1994 er nå redusertmed 75 prosent. Det er ikke et problem at det felles færre elg. Det er bra. Vi er nå kommet på et nivå hvor antall elg som finnes i skogen er mer tilpasset beitet. Det blir mer mat til de elgene som finnes, og da vil forhåpentligvis bestandskondisjonen bedres, sier Lassen.
Ber jegerne være tålmodige
— Er fellingskvotene slik de bør være?
— Ja det mener jeg. Etter min vurdering så er det viktig at kvotene er så store at det felles nok dyr til at bestanden ikke begynner å vokse igjen. Vårt råd til jegerne er derfor å ha is i magen når det gjelder å øke bestanden, sier han.
Jeger og skogbrukssjef Rune Iveland i Vennesla kommune roser grunneierne sin forvalting av elgen.
— De forskjellige grunneierne er flinke til å styre både kvoter og forvalting av elgen bevisst etter hvor mange dyr det er, sier Iveland.
Ifølge han var det en liten fellingsnedgang på elg i Vennesla i fjor.
— Før det har det vært stabilt i mange år.
Grønberg bråstoppet da han så dette i veikanten
- Ikke redd for elgen