Etter at byutviklingsstyret i mai i fjor sa ja til prinsippet om å tillate et høyhus på Tangen, snudde de torsdag i forrige uke.
Da sa de nei til et 18 etasjes høyhus i prosjekt «Tangen Torg». Prosjektet inneholder også to separate bygg på seks etasjer med et åpent område i midten, et såkalt «karré». Der er det planlagt leiligheter, forretninger og serveringssteder.
— Dersom byutviklingsstyrets nei til høyhus blir stående, kan vi ikke realisere resten av prosjektet heller. Da må vi beholde kontorbygningene som står der, og utvikle eiendommen innenfor dagens reguleringsplan.
Det sier prosjektleder Ole Lunde i Lunde Holding Invest som står bak «Tangen Torg».
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
1250 arbeidsplasser og 450 biler
Han viser fram et lukket kvartal rundt et femkantet gårdsrom, og sier det er dagens reguleringsplan som de må gå videre med dersom politikerne fastholder vedtaket om ikke å bygge i høyden.
— Da blir det utleie av forretningslokaler med 1250 arbeidsplasser og plass til 450 biler. Fire år med prosess er nok, sier han.
— Dersom høyhuset ikke blir godkjent, blir det ikke volum og økonomi i prosjektet til å rive eksisterende bygninger og bygge de to lave blokkene som åpner kvartalet med torg og grøntarealer, sier Lunde.
— Og nettopp det grepet er jo politikerne kjempefornøyd med. En fornying av kvartalet med å åpne det opp, få vekk de lange fasadene, redusere biltrafikken og slippe inn lys og luft, vil gi et kjempeløft for denne delen av Tangen. Det er alle enige om, sier Lunde.
Nei til høyhus på Tangen
For samtidig som politikerne kappet høyblokka, sa de ja til de to lave blokkene rundt et åpent gårdsrom dandert med grønne arealer.
Ikke realisertbart
— Men byutviklingsstyrets vedtak er ikke realiserbart. Ved å kutte høyblokka fra 18 til seks etasjer, fjernes om lag 25 prosent av volumet på hele prosjektet, og da må det skrinlegges, sier Lunde.
Vi antok at et høyhus ville skape debatt.
Da planen ble lansert i fjor, ble det anslått at det vil koste mellom 800 millioner og én milliard kroner å realisere «Tangen Torg». Innbakt i planen var salg av omlag 200 leiligheter i både høy- og lavblokker med en kvadratmeterpris på drøye 50.000 kroner.
— Vi antok at et høyhus ville skape debatt. Noen mener høyhus er en berikelse og spennende for et område, mens andre omtaler det som fremmedelement, sier Lunde.
— Skulle vi få til ønskene om mindre trafikk,mer tilgjengelig bakkeareal for alle, mer åpenhetog attraktive leiligheter på denne tomten, viste analysene at et slankt høyhus varen del av løsningen. For at reguleringsplanarbeidet skulle være så målrettet som mulig, gikk vi til byutviklingsstyret i mai i fjor og ba om en prinsippavklaring på om de ønsket løsningen med et høyhus, sier han.
Advarer mot høyhus på Tangen
Planen inneholdt to bygg på inntil åtte etasjer i karré kombinert med en 20 etasjes høyblokk, og administrasjonen leverte en innstilling dryppende av skepsis til høyhuset. «Det er for høgt og plassen er for liten», skrev plan— og bygningssjefen.
Til bystyret
Byutviklingsstyret godkjente likevel prinsippet i planen, og satte en øvre grense på høyhuset til 62 meter.
Men etter vinterens høringsrunde med høylytte naboprotester og heftige diskusjoner om sol og skygge, snudde flertallet i forrige uke og sa nei.
Bare Høyre og Frp ivrer for høyhus, og Høyres Odd Nordmo omtalte i byutviklingsstyret kontoralternativet som et «Pentagon».
Men det er delte oppfatninger, også internt i partiene, og saken skal endelig avgjøres av bystyret 24. september.
Vil gjerne at de bygger
— De to blokkene i karré er et godt grep, og jeg ser gjerne at de går i gang med den biten. Så får resten vente på en avklaring.
Krever at høyhuset skrinlegges
Det sier leder av byutviklingsstyret, Grete Kvelland Skaara (KrF). Det var hun som fremmet forslag om ikke å tillate mer enn seks etasjer på den planlagte høyblokka. Men hun ser gjerne at de to øvrige blokkene bygges med leiligheter, forretningslokaler, torg og grøntarealer.— Men Ole Lunde i Lunde Invest Holding sier økonomien i prosjektet er avhengig av at de også får bygge høyblokk?
— Akkurat den diskusjonen har jeg ikke lyst til å gå inn i, sier Kvelland Skaara.
— Hva synes du om «Pentagon»-alternativet?
— Jeg vet ikke hvor attraktivt det vil bli å leie der. Det er jo en del kontorarealer ledig rundt omkring i byen.
- Håper de går i tenkeboksen
— Jeg har hele tiden gitt tilbakemelding til Ole Lunde at de har kommet med et veldig godt grep for den delen som åpner kvartalet. Jeg håper de bygger videre på det de har lansert. Så får de heller gå i tenkeboksen og se hvordan de kan kompensere for arealtapet.
Det sier plan- og bygningssjef Venke Moe til Fædrelandsvennen.
I innstillingen til politikerne advarer hun mot høyhus: «Høghuset vil bli eit framandelement. Dersom andre skulle ta etter vil det vere starten på ei endring av byen ingen kan tenke seg», skriver hun.
Dersom kvartalet ikke blir omregulert til boligformål, men beholder dagens plan for næringsarealer, frykter hun ikke et lukket «Pentagon»:
— Jeg har såpass stor tro på arkitekter at jeg mener det er mulig å gjøre det på en måte som blir attraktivt for leiemarkedet, sier hun.
Høyhusplan for Kristiansand
Hyppige krangler og kapping av etasjer på planlagte bygg kan bli erstattet av en samlet plan for hvor
— Det er viktig å skape et bilde av hvordan vi ønsker Kristiansand skal ta seg ut i det store landskapsrommet både sett fra sjøen og andre innfartsårer, sier teknisk direktør Ragnar Evensen til Fædrelandsvennen.
- Vestre Havn kan bli det nye «Drilling Bay»
Å bygge høyt og tett i byene er blitt et viktig argument i klimadebatten, men i Kristiansand blir det stadig planlagt enkeltprosjekter som skaper bruduljer, eksempelvis på Jernbanetomta, Rona og Tangen. Derfor har byutviklingsstyret bedt administrasjonen «vurdere å legge fram en høyhusutredning».— Nå skal vi sette sammen et team av kompetente folk som skal jobbe med dette, sier Evensen, som vil ha både byantikvaren, parkvesenet, fylkeskommunen og sin egen plan- og bygningsetat med på laget.
— Vi vil hente erfaring fra andre storbyer som har slike planer, fortsetter han, og viser til Oslo som la en strategi før de bygget Barcode i Bjørvika.
Hvorvidt høyhusplanen skal bli et bindende styringsdokument eller en lettere anbefaling, vil bli avgjørende for hvor lang tid det tar å utarbeide den.
— Så fort vi har en anbefaling til et godt opplegg for videre framdrift, vil vi legge det fram for politikerne. Helst bør det skje i løpet av september, sier Evensen.