KRISTIANSAND: — Dette er en behandlingsmetode vi har dokumentert god effekt på hos voksne, nå vil vi tilby unge det samme, sier Åshild Tellefsen Håland ved Familie- og ungdomsteamet på Sørlandet sykehus.

Forskning viser at mellom en og tre prosent av befolkningen, barn som voksne, har tvangslidelser, altså Ocd (Obstructive compulsive disorder). Ettersom det bor rundt 15000 fra 12 til 17 år i Agder, utgjør tre prosent cirka 475 unge.

Angst

En av de vanligste tvangstankene er angst for smitte eller skitt. Det gjelder både unge og voksne.

Andre typiske tvangstanker er at ungdommen kan bli redde for at foreldrene skal dø, at tyver skal bryte seg inn i huset, at det skal begynne å brenne eller at de selv er homofile eller pedofile. Tvangstankene gir ubehag. Løsningen blir å gjøre ritualer som å sjekke kaffetrakteren utallige ganger, vaske hendene eller pusse tennene gang på gang fordi tvangstanken sier at de ikke har gjort det ordentlig.

Et typisk ungdomssymptom på tvangslidelse er knyttet til klær. Ungdommen kan tillegge forskjellige farger forskjellig humør. Og da er problemet å velge hvilken farge som er riktig, et dilemma som kan ta lang tid å avklare.

Sykelig

— Dersom tvangshandlinger opptar mer enn en time av dagen og går ut over skole, familie eller sosialt liv, er det sykelig, sier Tellefsen Håland.

— Ekstra slitsomt er dette fordi mange unge med sin klare logikk forstår at tvangstankene er urimelige, samtidig som de ikke klarer å la være å motstå trangen til å gjøre ritualer, sier Tellefsen Håland og legger til:

— Det blir en kamp mellom fornuft og følelser.

Fra februar setter Sørlandet sykehus Kristiansand, som det første i Norge, i gang med gruppebehandling av ungdommene. Tidligere har det bare vært individuell behandling.

— En svært viktig fordel med gruppebehandling er at ungdommene får se at de ikke er alene om problemene. Den erkjennelsen er i seg selv viktig for å lindre eller bli kvitt lidelsen, sier Tellefsen Håland.

Hele 60-70 prosent av de som undergår behandling, blir vesentlig bedre, viser forskning.

Tellefsen Håland tok selv doktorgrad på gruppebehandling av voksne, og tar med seg erfaringene fra sin forksning inn mot de unge. Hun trekker også inn foreldrene. Behandlingen strekker seg over 12 uker, med et møte i uka. På halvparten av gruppesamtalene skal foreldrene være med.

— Foreldrene er viktige for å få til gode resultater, sier Tellefsen Håland.

Hun har også sett mange tilfeller av at foreldre bidrar til å forsterke sykdommen gjennom å la ungdommen få gjøre alle tvangshandlingene. Noen ganger preges hele familien av den syke ungdommens lidelse.

— Alle foreldre ønsker å redusere den sykes smerte. De ser at tvangshandlingene kortvarig lindrer smerte, men på lengre sikt bidrar det til at sykdommen utvikler seg, sier Tellefsen Håland.

— Behandlingsprinsippet er egentlig utrolig enkelt, men likevel vanskelig å få til alene. De må utsette seg for det de er redde for, og unngå å gjøre ritualer, sier Tellefsen Håland.