Prøver fra pasientene gjennomgår en avansert behandling for at mikrobiologene kan kunne konstatere om det er svineinfluensa i prøvene fra pasientene. Foto: Tore-André Baardsen
Prøver fra pasientene gjennomgår en avansert behandling for at mikrobiologene kan kunne konstatere om det er svineinfluensa i prøvene fra pasientene. Foto: Tore-André Baardsen
Torsdag fikk sykehuset inn rundt 40 prøver fra influensasyke pasienter fra hele Sørlandet. Foto: Tore-André Baardsen
I pasientenes svelg eller hals tas slimprøver av pasientene med dette utstyret. Foto: Tore-André Baardsen
Avdelingsleder ved mikrobiologisk avdeling på laboratoriet ved Sørlandet sykehus, overlege Sølvi Noraas. Foto: Tore-André Baardsen

KRISTIANSAND: — Vi mottar prøver fra fastleger, legesentre og sykehusene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord, forteller overlege og avdelingsleder ved mikrobiologisk avdeling på sykehuset Sølvi Noraas.

For første gang sjekker sykehuset selv hva slags virus pasientene er rammet av. Tidligere ble alt sendt til Folkehelseinstituttet (Fhi) i Oslo.

Prøvepinne

Prøver av slimhinnene blir tatt enten ved å føre en myk prøvepinne via nesen til bakerste del av halsen, eller direkte i halsen. Pinnen settes i ett glass med en veske som konserverer prøven.

Deretter gjennomgår prøvene en serie manipuleringer med tilsetting av enzymer, oppvarming og nedkjøling. Metoden kalles Pcr og er en helt presis og sikker måte å avsløre influensaviruset på.

Svineinfluensa

— Først finner vi ut om det er A- eller B-viruset, og så sjekker vi om det er svineinfluensa, sier Noraas.

Hun er sjef for 24 laboratorieteknikere, fem leger og fire kontoransatte. Langt fra alle jobber med analysene av influensaviruset, men det merkes på arbeidsmengden når sykehuset skal betjene hele landsdelen.

I en rapport fra Folkehelseinstituttet klokka 12 i dag torsdag, går det fram at det er tre forskjellige influensavirus i omløp. Det er registrert flest tilfeller av svineinfluensa.

Går over

Folkehelseinstituttet skriver at influensainfeksjon er for de aller fleste en sykdom som går over av seg selv uten legehjelp.

Personer som har risikofaktorer, er mest sårbare for alvorlig sykdom, og det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon. Personer med risikofaktorer kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Risikogruppene er de samme for alle typer influensavirus, skriver instituttet.

Livstruende

Livstruende sykdom kan en sjelden gang forekomme også hos friske. Dødsfall forekommer også, men da hovedsakelig blant personer som har økt risiko for alvorlig sykdom.

Vaksinering av personer som har risikofaktorer haster nå. Risikogruppene er:

• personer som er 65 år eller eldre

• beboere i omsorgsbolig og sykehjem

• gravide, særlig i 2. og 3. trimester

• voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet

• voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon

• voksne og barn med nedsatt forsvar mot infeksjoner

• voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)

• voksne og barn med kronisk nyresvikt

• voksne og barn med kronisk leversvikt

• voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade

• voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2

• I tillegg anbefales helsepersonell å vaksinere seg.