GRIMSTAD: "Pappa var en god venn, en helt utrolig far. Han var på alle måter den beste ektemannen min mor kunne hatt," skriver Tim, som Tor Ivar Martin kalles til daglig.

Han skrev minneordet først i Bergensavisen, en avis i regionen der Alf Vik opprinnelig kommer fra — før han ble familiefar i Grimstad. Alf ble drept under terroraksjonen ved Statoils anlegg i Algerie. Fredag fikk familien den grusomme beskjeden.

Alfs yngstesønn, Tim, er medieelev ved videregående skole i Kristiansand, og har på Fædrelandsvennens forepørsel også sendt minneordet til Fædrelandsvennen.

Her er hele minneordet:

"Pappa var en god venn, en helt utrolig far. Han var på alle måter den beste ektemannen min mor kunne hatt. Pappa var en god mann med store ambisjoner. Han hadde mange planer, noen ble gjennomført, mens andre ble videreført til meg og mine brødre.

Måten pappa var på, var helt utrolig. Han kom alltid inn på kjøkkenet med det breieste smilet du kan tenke deg. Pappa var en mann som ikke kunne vært ett bedre forbilde.

Alle kollegaene som jeg har pratet med, fortalte det at pappa var to personer. Han var en far og han var en venn. Kollegaene beskriver pappa som en veldig god venn som de prata langt ut på natten med. En av dem har jeg hatt veldig god kontakt med.

Alf Vik ble drept i terroraksjonen i Algerie.

Han forteller at han satt oppe med pappa langt ut på natten og Han forteller og at pappa fortalte om alle prosjektene, blant annet rorbu-prosjektet. Ett prosjekt om å forandre ett falleferdig nøst om til en fin leilighet. Det klarte han veldig bra. Jeg synes ikke det kunne vært noe finere. Rorbua ligger på en Idyllisk plass i Øygarden. Pappa hadde og mange bil prosjekter, blant annet en Buick som ligger demontert i ett telt. Pappa likte å gjøre ting på riktig måte. Hvis pappa bestemte seg for noe så gjorde han det på skikkelig måte. Han sa man aldri kunne ta snarveier. Det er en av levereglene.

Alle kollegaene som jeg har vært i kontakt med har sagt at han er godt likt, men pappa var veldig godt likt. Han hadde soverom ti minutters gange til matsalen så han pleide og kjøre dit. De siste gangene han var der fikk han byttet rom. Han lånte vekk bilen sin til lokale som bodde ett stykke ifra matsalen. Det viser hvor god pappa var.

Til slutt vil jeg bare si hvor god pappa var med mennesker som gjerne slet litt i livet eller hadde dårlig tid. Han har hjulpet utallige naboer med bil problemer, snømåking og han var veldig på det at hvis det var en som haiket så ble de plukket opp.

Pappa døde neppe uten grunn. Han tålte ikke urettferdighet!"