For da Menigheten Samfundet ble etablert i 1890 var det nettopp som en reaksjon på at Den norske kirke den gangen endret sitt dåpsritual. Utbryterne, ledet av Bernt Lomeland, mente det nye ritualet var falsk lære og ikke ville gi de døpte plass i himmelen. Derfor startet de egen menighet som skulle bevare den rette lære og døpe med «en rett dåp». Og i de 126 år som er gått, har menighetens ledere fortsatt ikke akseptert noen andre kirkers dåp og alle andre kirker lederne kjenner til «fører falsk lære».

— Derfor var det så alvorlig da sterke grupperinger i menigheten begynte å stille ledelsen spørsmål ved nettopp dette, sier Dagfinn Ulland, religionspsykolog ved Universitetet i Agder (UiA).

Guds utvalgte

Spørsmålene utløste en årelang, intern debatt. Og strid. Fædrelandsvennen omtalte dette 16. januar 2015.

Sammen med Hege Kristin Ringnes fra Det teologiske Menighetsfakultetet i Oslo og Grete Vabo fra UiA har Dagfinn Ulland studert denne prosessen. Resultatene fra studien er publisert i siste nummer av det vitenskapelige magasinet Scandinavian Journal of Religion and Society.

De 12 lederne i menighetens øverste organ, Samfundsstyret, er demokratisk valgt blant medlemmene.— Samtidig er den interne forståelsen at lederne i Menigheten Samfundet er utvalgt av Gud. Og det er dette som gir lederne deres autoritet, sier Hege Kristin Ringnes, og hun legger til:

— I dåpsstriden var det ledernes gudgitte autoritet som ble utfordret av interne miljøer med akademisk erfaring. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det særlig var fra en gruppe lærere ved Samfundets egen skole at lederne ble utfordret, sier Ringnes.

Forskernes kronikk :

— Mens akademikere er opplært til å tolke og være kritisk, er dette mer fy-ord for dem som mener at de på Guds vegne forsvarer den rette lære, legger Dagfinn Ulland til.

Formann i Samfundsstyret, Sigmund Aamodt, har ikke ønsket å kommentere noe i denne saken i Fædrelandsvennen.

Fra tillit til mistillit

De tre forskerne beskriver hvordan diskusjonene i flere år foregikk mellom lederne og en gruppe som utfordret ledernes teologi og kirkesyn. Andre medlemmer ble verken involvert eller informert.

Vi ble truet og fortalt at hvis vi sprer vår tenkning til andre i menigheten, ville det føre til konsekvenser for oss som lærere«Da dette startet, var det veldig hysj, hysj (...) Vi ble truet og fortalt at hvis vi sprer vår tenkning til andre i menigheten, ville det føre til konsekvenser for oss som lærere,» forteller en av informantene i studien.

— Likevel var samtalene tidlig i prosessen egentlig preget av gjensidig tillit mellom lærerne og ledelsen, forteller Grete Vabo.

Det forandret seg.

— Det sier mye om mistilliten som vokste fram at de kritiske lærerne senere i prosessen måtte formulere en erklæring om å opptre lojalt mot ledelse og lære, sier Ringnes.

Fra lukket rom til intern åpenhet

Etter hvert ble flere og flere medlemmer kjent med diskusjonene som foregikk.

Fædrelandsvennen 4. mars 2016: Menighetens ledelse har revidert en del av reglene sine. Fortsatt kan medlemmer kun gifte seg med hverandre og barna får ikke lov til å gå i 17. mai-tog.

— Og til slutt var det umulig for lederne å legge lokk på diskusjonene. Så fra 2010 var dåpssaken oppe på de årlige medlemsmøtene, sier Ulland.- Åpne diskusjoner om vesentlige teologiske tema var noe nytt i Samfundet. Mange var optimistiske og trodde den nye åpenheten kunne føre til forandring, sier Grete Vabo.

Men blant lærerne som var med å forberede de offentlige diskusjonene, var optimismen på retur:

«I virkeligheten fikk vi lov til å bestemme dato, klokkeslett og varighet av møtene, mens styrets medlemmer besluttet innhold, presentasjon og ledelse av møtene,» sier en informant.

Styret bestemmer

Det er menighetene i Kristiansand - inkludert Søgne - med 1357 medlemmer, og Egersund med 433 medlemmer som utgjør Menigheten Samfundet. Etter tre år med åpen diskusjon var disse medlemmene i november 2012 inviterte til møtet hvor de skulle avgjøre om de fortsatt er fullstendig alene om å tilhøre «den sanne kirke», kirken som er den eneste som døper med «den rette dåp». Det vil si, det er ikke medlemmene som avgjør. Medlemmene fikk delta i den avsluttende debatten, men til sist er det Samfundsstyret som bestemmer slik paragraf 3 i grunnreglene sier: «Når styret finner det nødvendig, forelegger det saker til uttalelse i menighetene før vedtak fattes».

Fædrelandsvennen 8. mars 2016: Det er nære slektsbånd mellom de tolv menn som sitter i menighetens øverste organ, Samfundsstyret.

Ledelsen hadde sine tilhengere blant medlemmene. Utfordrerne hadde sine.Tidlig i 2013 tok styret sin beslutning: Der fastslår de at de fortsatt ikke vet om noen andre kirker enn Samfundet som fører rett lære og som døper barn med et ritual som er forenlig med Bibelen. Derfor kan de ikke samarbeide med andre kirker, og forsatt er det praksis at den som vil bli medlem i menigheten — for eksempel for å få tillatelse til å gifte seg med et medlem - må døpes på nytt i Samfundet uansett hvor vedkommende er døpt tidligere.

Selve eksistensgrunnlaget

— Hadde ledelsen sagt noe annet, ville neppe menigheten hatt noen fremtid, sier Dagfinn Ulland, og legger til:

— Det er nettopp dette synet som grunnleggerne i sin tid bygde menigheten på. Dersom dagens ledelse nå skulle fjerne dette, ville det være å fjerne selve eksistensgrunnlaget for menigheten. En så radikal endring måtte også føre til at Samfundet ble nødt til å revurdere hele sin historie. Og husk at disse ledernes oppgave er - på Guds vegne - å føre videre tradisjonene og føre videre den rette lære.

Det er nettopp dette synet som grunnleggerne i sin tid bygde menigheten på. Dersom dagens ledelse nå skulle fjerne dette, ville det være å fjerne selve eksistensgrunnlaget for menighetenFædrelandsvennen skrev 5. mars i år om rekordhøye utmeldingstall etter ledernes vedtak - mellom tre og fire prosent årlig. For seks år siden hadde kirkesamfunnet 1929 medlemmer. Ved inngangen på 2016 teller de 1790. Avisen skrev også 3. mars at kun to av de seks lærerne som etterlyste en ny praksis og aksept av enkelte andre kirkesamfunn, fortsatt er medlem i Samfundet etter denne saken, og kun én av dem er fortsatt ansatt ved Samfundets skole.

Ulike valg blant meningsfeller

Men mange av dem som var kritiske til ledelsen har valgt å bli i menigheten.

— Ja, det er overraskende for meg at flere av dem som blir stående som medlemmer egentlig er teologisk enig med dem som har gått ut, sier Ulland, og Vabo legger til:

— Våre funn tyder på at dette har sammenheng med at mange opplever menigheten som et særdeles godt sted å være, med nære og omsorgsfulle relasjoner, og trygge sosiale rammer, sier hun.

Kan forandring komme?

— Dere beskriver en tidligere prosess som førte til at jenter nå kan gå i bukser, og at bestemmelsene om kvinners hårklipp er liberalisert. Kan det samme skje om noen år når det gjelder dåp og synet på andre kirker?

— Ja, jeg tror fortsatt det. Etter at dåpssaken nå formelt er avsluttet, er det ikke ro i saken. Vi vet at det fortsatt er mange som synes vedtaket gjør vondt, og når først medlemmer er invitert til å diskutere på denne måten, vil det neppe la seg stoppe, sier Grete Vabo.

Etter at dåpssaken nå formelt er avsluttet, er det ikke ro i saken. Vi vet at det fortsatt er mange som synes vedtaket gjør vondt- Etter som Samfundets unike eksistens bygger nettopp på dåpssynet, ser ikke jeg for meg noen endring av dette. Da må i tilfelle gå noen generasjoner først, sier Dagfinn Ulland.

— Eller så må ledelsen finne på noe helt nytt som kan bli det unike for Samfundet. Endrer de dåpssyn nå, er de ikke lenger en eksklusiv religiøs gruppe, sier Hege Kristin Ringnes.

Ledernes autoritet

— Er ledelsens omdømme og posisjon endret etter denne saken?

"Vår hensikt i forskningen har ikke vært å dømme eller kritisere, men å forsøke å forstå," skriver Dagfinn Ulland (UiA), Grete Vabo (UiA) og Hege Kristen Ringnes (Menighetsfakultetet) i sin forskningsartikkel. Foto: Kjartan Bjelland

— Blant utfordrerne er nok ledelsens autoritet noe svekket, men blant dem som støtter ledelsen, er antakelig ledernes autoritet styrket. For dem fremstår det slik at lederne styrte menigheten gjennom en vanskelig sak, trakk riktig konklusjon og at de derfor fortjener sterk støtte. Kanskje mer enn før, sier Dagfinn Ulland.Både Ulland, Vabo og Ringnes mener studien kunne gitt enda bedre innsikt dersom menighetens ledere var villige til å delta som informanter. Det var de ikke.

— Derfor var det helt avgjørende med tilgang til dokumenter som fulgte dåpssaken, og at vi hadde informanter som var tydelige i sin støtte av ledelsen. De kunne målbære deres syn, sier Vabo.

Vabo er selv utmeldt

Grete Vabo har selv vært medlem i Samfundet, og var selv blant dem som meldte seg ut etter dåpssaken.

Fædrelandsvennen 16. januar 2015: "Dåpssaken" skapte strid og førte til utmeldinger i Samfundet. Grete Vabo, som nå er medforsker i den nye studien, var en av dem som meldte seg ut.

— Hva vil dere svare dem som stiller spørsmål ved deres forskning når en av dere er så direkte berørt?- Veldig mange forskere er inne i prosjekter som berører dem, og objektivitet er det egentlig ingen som kan gjøre krav på. Slik er det i religionsforskning og annen forskning. Gretes innsikt har vært avgjørende, og uten hennes tillit i de ulike gruppene vi har fått kontakt med, ville vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre prosjektet. Det er avgjørende at også Grete har en akademisk tilnærming, sier Hege Kristin Ringnes.

— Min erfaringer er at forskningsprosjekter blir bedre når jeg gjennomfører dem sammen med med-forskere med ulik bakgrunn. Innsikt og egne erfaringer er sjelden et problem, sier Dagfinn Ulland.

Kronikk

De tre forskerne har skrevet en kronikk som i dag er publisert på nett og i Fædrelandsvennens papirutgave.