NVE og Miljødirektoratet har beregnet at det totale planområdet for vindkraft vil bli i underkant av 1.600 kvadratkilometer. Totalt er det 142.500 kvadratkilometer urørt natur her i landet, melder NRK.

En rekke natur- og friluftsorganisasjoner, blant dem Naturvernforbundet og Den Norske Turistforeningen, mener på sin side at vindkraften fram mot 2030 vil beslaglegge rundt 2.000 kvadratkilometer – et område på størrelse med Vestfold. I tillegg kommer anleggsveier tilsvarende Norge to ganger på langs.

Olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp) påpeker at nasjonal ramme for vindkraft , som er på høring fram til 1. oktober, ikke må ses på som en utbyggingsplan.

– Utbygging av lønnsom vindkraft skaper verdier og gir inntekter til fellesskapet. I tillegg gir det klimavennlig energi som kan erstatte bruk av fossil energi i flere sektorer, sier han til NRK.

FNs naturpanel (IPBES) mener tapet av natur på grunn av arealendringer er en større trussel mot verden enn klimaendringene.

Samtidig mener Miljødirektoratet at en femdel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur.

Mener Agder er velegnet

Store deler av Agder er av NVE utpekt som egnet for vindkraft på land.

Tidligere i vår presenterte NVE 13 områder de mener egner seg for vindkraft. To av områdene ligger i Agder.

Kartet over viser de to områdene NVE mener er mest egnet for vindkraftutbygging på Sørlandet. Store deler av Vest-Agder, og også et stort område i Aust-Agder, blir vurdert som egnet.

For å klikke deg rundt i kartet og sjekke grensene på områdene NVE har utpekt nærmere, klikk her (ekstern lenke til NVE).

– Fra et nasjonalt perspektiv framstår Aust-Agder som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge, het det i NVEs rapport fra tidligere i vår, som Fædrelandsvennen omtalte 1. april.

Den samme formuleringen brukte NVE om området som ligger i Vest-Agder. Om begge områder mener NVE det er lavere konfliktnivå enn i store deler av landet.

– I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant annet fugl, friluftsliv og værradarer. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet, ble det opplyst om i rapporten.

Fem aktuelle vindmølleområder

Her er områdene i Setesdal og omegn som det nå er vindmølleplaner knyttet til:

Stemhei: Området i Evje og Hornnes strekker seg fra Dåsvassdalen og videre oppover mot Byglandsfjord og kommunegrensa til Bygland. Det har et potensial på maks 30 vindmøller.

Tveiteheia: Området vest i Evje og Hornnes har et potensial på maks 20 vindmøller.

Lauvdalsheiene: Området ligger i Bygland kommune. Det har et potensial på maks 80 vindmøller. Området strekker seg fra omtrent der Fånefjellstunnelen ligger og videre øst- og nordover.

Bjørnstigfjellet: Omtrent ti kilometer øst for bygda Longerak ved Byglandsfjorden, like øst for kommunegrensa mellom Bygland og Åmli opp mot opptil 20 vindmøller.

Honna: De fleste grunneieravtaler er inngått, og man planlegger opptil 80 vindmøller. 70 prosent av området ligger i Åseral kommune, resten i Evje og Hornnes.